Her rømmer hovedtiltalte i narkosaken

Rettssaken mot syv menn tiltalt for narkotikasmugling er den best bevoktede rettssaken i Bergen.

De tiltalte er iført håndjern og fotjern. Utenfor står bevæpnede politimenn og holder vakt.

Slik var det ikke i 2008, i det som da var den største narkotikasaken i Bergen.

Arkan Musa Jaf var en av fem tiltalte. Han ble pekt ut som hovedmannen i en kriminell organisasjon, tiltalt for å ha smuglet inn 4,6 kilo heroin til Bergen. Også den gangen var de tiltalt for mafiavirksomhet.

– Skal jeg stikke?

På den sjette dagen i retten rømte han uten dramatikk, under en lønsjpause.

– Det var en absurd sitausjon. Jeg var opptatt med utspørringer av en av de medtiltalte, da min klient kom bort til meg, sier Jaf sin forsvarsadvokat, Hilde Marie Ims.

Ifølge Ims var det mellom seks og åtte politibetjenter og arrestforvarere i retten til enhver tid. Men, arrestforvarerne hadde ikke kontroll på hvor Musa Jaf var, ifølge Ims.

–«De passer ikke på meg. Skal jeg rømme?» spurte han meg. Jeg trodde ikke han mente det seriøst. Da de skulle sette retten igjen var han borte, sier Ims.

Gikk rett ut

I pausen skulle han sitte i en såkalt ventecelle i tingrettshusets kjeller. Ifølge Ims sa han at han skulle gå på toalettet, og gikk ubevoktet.

Musa Jaf spaserte rett ut hovedinngangen til Bergen Tingrett, foran overvåkingskameraer. Jakken hans hang igjen i rettslokalet, og Musa Jaf hadde verken pass eller penger. Likevel kom han seg ut av landet.

I 2012 kontaktet han selv norsk politi og presse. Da satt han i fengsel i Irak og ønsket å sone i Norge i stedet. Norske myndigheter har ingen utleveringsavtale med Irak, og ifølge TV2.no ble det ikke gjort noen forsøk på å få ham til Norge.

En åpenbar feil

– Rømningsfaren vurderes konkret i hvert tilfelle. Vi gjorde en åpenbar feil den gangen. Der bomma vi, sier John Reidar Nilssen.

Politiet gjorde en vurdering av hva som gikk galt i ettertid. Det betyr likevel ikke en praksisendring i forhold til dagens rettssak, ifølge Nilssen.

– Vi gjør en avveining av hvor mye ressurser og makt vi skal bruke i hvert enkelt tilfelle. Det kan ikke være sterkere maktmidler enn det som er nødvendig. Vi kan ikke automatisk bruke håndjern og fotlenke, sier Nilssen.

Er rømningsfaren vurdert større nå, siden man bruker håndjern og fotlenke?

– Det kan være både rømningsfaren og at man vil unngå vold mot politiet som gjør at vi bruker det, på generelt grunnlag.

Han vil ikke gå inn på hvilke vurderinger som ble gjort i forhold til dagens rettssak.

Aldri opplevd

Advokat Hilde Marie Ims har vært forsvarer i flere rettssaker om smugling av narkotika på østlandet.

– Jeg har aldri opplevd at man vurderer å bruke håndjern og fotjern i en narkotikasak, sier Ims.

– Uten at jeg har direkte kjennskap til denne konkrete saken, så må det ligge helt spesielle grunner bak vurderingene til politiet, sier Ims.

Vurderer å klage

Bruken av håndjern og fotjern skapte sterke reaksjoner da rettsaken startet i Bergen tingrett mandag. Det skapte opprør blant samtlige forsvarere i saken, anført av advokat Øystein Storrvik.

– Det er krenkende og uverdig. Det går bare ikke an, og jeg håper retten ser at man ikke kan stå i en vitneboks og hevde sin uskyld mens man er lenket på hender og føtter. Det er i seg selv forhåndsdømmende, sa Storrvik.

Enkelte av de tiltalte nektet å forklare seg iført håndjern. Forsvarsadvokatene vil klage på maktbruken.

– Vi vurderer å få det overprøvd i en høyere domstol. Det får vi komme tilbake til tirsdag morgen, sa Storrvik til NRK.