Foreslår tre sikkerhetstiltak etter togulykken i Arna: – Meget redusert bremsekraft

I mars 2024 kjørte et godstog på rødt lys, og sporet av ved Arnanipatunnelen på Arna stasjon.

Toget var på veg til Oslo da avsporingen skjedde, og et passasjertog med 170 passasjerer om bord, som var på veg vestover i motsatt retning ble stående fast inne i tunnelen i flere timer.

Nå er Statens havarikommisjon (SHK) klar med sin rapport etter ulykken.

Rapporten slår fast at den direkte årsaken til ulykken, var meget redusert bremsekraft.

Dette gjorde det umulig for toget å stanse på Arna stasjon.

Passasjerer satt fast i over fem timer

Store nødetater rykket ut til stedet, men det gikk likevel over fem timer før passasjerene fikk slippe ut av tunnelen.

– Situasjonen etter ulykken var uoversiktlig. Det oppstod flere misforståelser mellom togledersentralen i Bergen og nødetatene, spesielt rundt lokaliseringen og mulig evakuering av passasjertoget, skriver kommisjonen.

SHK mener årsaken til dette er sammensatt.

– Lang mobiliseringstid for bergingskjøretøy, politiets krav om redusert hastighet inn i tunnelen, utfordringer med å løse bremsene på persontoget og logistikkutfordringer med bussene bidro til å forlenge evakueringen.

Ingen personer ble alvorlig skadet.

Glemte å åpne kran

Både lokfører og terminalarbeideren glemte å åpne en kran, som førte til at bremsene på vognene ikke fungerte, ifølge rapporten.

Dermed hadde kun lokomotivet bremsekraft.

– Lokføreren skal ha blitt oppringt av toglederen, og spurt om toget kunne gå litt før tiden. Da glemmer vedkommende å åpne kranene mot hovedledningen, forklarer Ida Hogganvik Grøndahl, avdelingsdirektør for baneavdelingen i SHK til NRK.

Kommisjonen fremmer tre sikkerhetstiltak etter ulykken.

To av tiltakene omhandler bruken av lokomotivtypen BR187, generelt og i togselskapet OnRail AS.

– Vi har sett at man i denne lokomotivtypen får flere situasjoner, der man ofte må stenge hovedledningskraner sammenlignet med andre lokomotivtyper som vi kjenner til, sier Grøndahl.

Hun peker på at de som benytter seg av lokomotivtypen må være klare over denne litt spesielle bruksbetegnelsen, og utføre risikovurderinger i forhold til den.

Bruksbetegnelsen skal være godt kjent i både selskapet, blant lokførerne og i bransjen ellers, ifølge Grøndahl.

Kommisjonen fremhever tre læringspunkter relatert til risikovurderinger av nye lokomotiver, bruk av nødanrop og test av brems.

De anbefaler også bedre sikkerhetsøvelser mellom Bane Nor og Nødetatene, i forhold til evakuering.

Ser ikke behov for å gjennomføre tiltak

Toget som sporet av hørte til godstogselskapet OnRail. Selskapet har ikke sett behov for eller gjennomført noen tiltak etter ulykken, opplyser daglig leder Henning Aandal.

– Vi har tatt en gjennomgang av prosedyrene våre, og sett at det ikke er prosedyrene som har medført ulykken. Det var snakk om en menneskelig feil og det arbeidsforholdet er avsluttet.

Er det ingenting OnRail kan gjøre for at det ikke skal skje igjen?

– Det er alltid læringspunkter. De vil vi lese grundig gjennom og ta til oss de læringspunktene som gjelder for oss. Men akkurat for denne ulykken er det dessverre menneskelig feil.

Aandal peker også på at OnRail som selskap ikke er siktet eller mistenkte i saken.

Lokfører fortsatt siktet i saken

Lokføreren, som ble lettere skadd i ulykken, ble etter avhør mistenkt og etter hvert også siktet av politiet for uaktsomhet.

Også en kollega fikk status som mistenkt i saken. Begge er ansatte i Onrail AS.

Politiadvokat Anja Mathisen har nettopp mottatt rapporten og forteller til NRK at status i saken er uforandret.

– Lokfører av godstoget er fortsatt siktet, og ytterligere en person er mistenkt, sier Mathisen.

Nå skal politiet bruke tid på å gå gjennom rapporten, opplyser Mathisen videre.