Fikk ingen oppfølging da barnevernet tok barna hennes

NRK har møtt en innvandrerkvinne som ble fratatt barna av barnevernet i Norge.

Fikk ingen oppfølging da barna ble tatt

– Etter at mine barn ble tatt fra meg ble jeg deprimert. Jeg gikk fram og tilbake i stuen hele natten og sov ikke skikkelig på tre måneder – selv om jeg gikk på sovetabelletter. Jeg har det veldig vanskelig uten barna, forteller den gråtende norsk-tamilsk kvinnen bosatt i bergensområdet.

Det nesten et halvt år siden barnevernet tok barna hennes, etter at de fikk inn en bekymringsmelding om familien.

Den norsk-tamilske kvinnen sier at etter at barnevernet grep inn og hentet barna, fikk hun selv ingen hjelp. Først etter fem måneder ba barnevernet henne gå til psykolog.

Ingen rutiner for andre enn barna

Men hos myndighetene er det barna som står i fokus når barnevernet griper inn. I Bergen kommune er man mest opptatt av å ivareta barna.

– I noen saker er det slik at barn og foreldre har ulike interesser. Da er det barnets beste som teller for oss, sier Anne Lise Hornæs, leder for etat for barn og familie i kommunen.

Hornæs sier de følger med på foreldre og resten av familien, men at det ikke er faste rutiner på det.

– Vi tenker oppfølging av foreldre, uansett om de er etnisk norske eller foreldre med utenlandsk opprinnelse.

– Vanskelig å jobbe med innvandrerkvinner

Hun sier at språkbarrierer gjør det er utfordrende å jobbe med innvandrerfamilier.

– Vi er klar over at det er en krevende brukergruppe, sier Hornæs.

– Det er spesielt utfordrende å kunne hjelpe dem, fordi at kommunikasjonen ikke er så enkel. Det tar lengre tid å jobbe gjennom tolk, og det tar også lengre tid å forklare systemet til folk som ikke kjenner systemet, sier hun.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er en av fem barn i barnevernet innvandrerbarn eller barn av innvandrerforeldre.

Tre store utfordringer

Marit Skivenes, forsker ved Høgskolen i Bergen, har sett nærmere på denne gruppen, og har sammenlignet det norske barnevernet med det i utlandet. Skivenes sier det er tre store utfordringer med minoritetsgrupper i barnevernet:

– Det handler om de språklige utfordringene, og det andre er det kulturelle gapet. At man rett og slett ikke legger det samme i hva som er barnas beste, eller hva en god barndom og hva et godt foreldreskap er.

– Det tredje handler noe om at man har noen effekter som man ikke klarer å forutse, når man ikke snakker samme språk. Det gjør at brukerne kan bli redd, eller det kan oppstå usikkerhet og frykt hos familiene, sier Skivenes.

Forskeren etterlyser flinkere tolk, to saksbehandlere og mer selvkritiske barnevernsansatte.

– Det trengs mer tid og mer ressurser når man skal jobbe med minoritetsgrupper, sier hun.

– Er redd for barnevernet

Skivenes får støtte av barneombudet og den frivillige organisasjonen Familiestiftelsen.

Barneombud Reidar Hjermann sier innvandrere ofte forteller at de er redd for det norske barnevernet.

– Veldig mange innvandrerfamilier er redd for barnevernstjenesten. Derfor er det viktig at barnevernet bygger tillit til familier fra andre steder i verden.

– Man må lytte og bruke tid, og når det kommer til at man må overta omsorgen for barna, er det viktig at foreldrene blir tatt ivaretatt på en skikkelig måte. Dessverre er det slik at barnevernstjenesten er dårlig til å ta vare på foreldrene, sier Hjermann.

– Har ikke noe liv uten barna

Arnstein Øyslebø, generalsekretær i Familiestiftelsen, er spesielt bekymret for innvandrerkvinnene, og mener oppfølgingen ikke er bra nok. De er i kontakt med mange innvandrerkvinner og må iblant kalle inn barnevernet.

Den norsk-tamilske kvinnen vi har møtt, sier hun ikke har no liv uten barna.

– Jeg lever for barna. Uten dem i huset, spiser vi bare boller og brus. Når jeg og mannen min lever slik, tror jeg ikke vi vil leve lenge. Å leve slik er verre enn det jeg opplevde under krig i mitt hjemland, sier hun.

Slik er det mange som har det, sier Øyeslebø i Familiestiftelsen.

– Barna er alt i livet for mange slike mødre, og derfor blir savnet og opplevelsen av å bli fratatt barna ekstra sterk for disse innvandrerkvinnene, sier Øyslebø.

– Vi blir veldig bekymret og må faktisk tilkalle lege for å sørge for at det går bra med disse kvinnene, sier Øyslebø.

• Les også: Somaliske kvinner kjemper mot barnevernet