Hopp til innhold

Skader trugar bereevna på 1000 norske bruer: – Det kjennest ikkje bra

Manglande vedlikehald trugar bereevna på over 1000 norske bruer. Ei av dei er Oldersundbrua i Vestland.

Ann-Irene Myrheim og tvillingsønene på 14 år.

KREV OPPRUSTING: Ann-Irene Myrheim og tvillingsønene Ragnar og Petter er oppgitte over at brua dei brukar kvar dag har skader som trugar bereevna.

Foto: Kjell Aga Ulvestad

– Det kjennest ikkje bra at skadane på brua trugar bereevna, seier Ann-Irene Myrheim.

Håret flagrar i vestavinden ute på Oldersundbrua. Ho ser bort på dei to 14 år gamle sønene sine som er avhengige av brua kvar dag for å kome seg til skule og fritidsaktivitetar. Sjølv er ho avhengig av brua for å kome seg på jobb.

Myrheim etterlyser langt større beløp til samferdsle utanfor sentrale strok.

– Det er prekært behov for utbetring av bruer, vegar og tunnelar over heile landet, seier Myrheim.

Ho får støtte av ordføraren i kommunen, Anne Kristin Førde (Ap).

– Vi kan ikkje ha det slik at bruene våre forvitrar, seier ordføraren og peikar mot både rust og sprekker på Oldersundbrua. Brua er ein del av fylkesveg 616, er 336 meter lang og 46 år gamal.

Ein liten kilometer lenger sør ligg den 48 år gamle Hamrøy bru, som også har stort behov for vedlikehald. Begge bruene har skader som ifølgje Vegdirektoratet sitt regelverk har «vesentleg konsekvens» for bereevna.

Ordførar Anne Kristin Førde (Ap) i Bremanger ved Oldersund bru.

AVHENGIG AV BRUA: Oldersundbrua har skader på beresystemet og må utbetrast for 50 millionar kroner. Bremanger-ordførar Anne Kristin Førde (Ap) fortel at lokalsamfunnet er heilt avhengig av brua.

Foto: Bård Siem / NRK

Sterkt prega av slitasje og nedbryting

Per i dag har 1016 bruer skader som har «vesentleg konsekvens» for bæreevna. På ytterlegare 51 bruer er skadane så alvorleg at dei har «stor konsekvens» for bæreevna.

Om lag 350 bruer også alvorlege skader på rekkverket, noko som kan gå ut over trafikktryggleiken. Tala blir fortløpande endra, anten fordi nye skader blir oppdaga eller gamle skader blir reparerte.

Morten Wright Hansen i Vegdirektoratet fortel at bruene med dei mest alvorlege skadane har stor spreiing i alder, og at tilstanden er eit resultat av naturleg nedbryting og påkjenning. Enkelte av bruene er over 100 år.

– I kva grad er desse bruene farleg å køyre på?

Etter vår vurdering er dei ikkje farleg å køyre på med den klassifiseringa vi har gitt. Vegdirektoratet vil aldri akseptere trafikk på ei bru dersom vi meiner at bæreevna ikkje er god nok, seier han.

Det er brueigar, hovudsakleg staten og fylkeskommunane, som har ansvaret for å inspisere dei 17.000 bruene i Noreg. Så brukar Vegdirektoratet dette i si vurdering av bereevna. Wright Hansen forventar at eigarane av bruene prioriterer tiltak raskt, slik at risikoen blir minimert

Bruene med skader som har stor konsekvens for bereevna blir lista opp lengst nede i artikkelen.

«Kablane i generelt dårleg stand»

15 mil lenger sør i Vestland fylke ligg den sterkt trafikkerte Alversund bru. Skadane på hengebrua har «vesentleg konsekvens» for bereevna. Det går fram at kablane er i «generelt dårleg stand» med «mykje korrosjon». Den eine søyla på brua er «sterkt korrodert mot fotplate» og «søyletverrsnittet er redusert». Brua er i så dårleg forfatning at planen er å bygge ei ny bru til 360 millionar kroner. Når det vil skje er uvisst.

Alverstraumen bru.

MÅ UTBETRAST: Alverstraumen bru frå 1958 er i dårleg forfatning. Omfattande utbetring må til om ikkje brua må stengjast nokre år fram i tid. Over 6000 køyretøy brukar brua kvar dag.

Foto: Vestland fylkeskommune

Vil prioritere annleis

Leiar i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Erling Sande (Sp), meiner det er alvorleg at manglande vedlikehald går utover bereevna på bruene.

– Det handlar om å prioritere, og vi må prioritere vedlikehald av bruene i Noreg. Så enkelt er det, seier han.

Sande meiner ein må vere villig til å skalere ned dimensjoneringa på nokre av dei største veg -og jarnbaneprosjekta i landet for å frigjere midlar til vedlikehald av fylkesvegar, bruer, tunnelar og rassikring.

Erling Sande (Sp) på E39 ved Gullkista i Gloppen.

VIL OMPRIORITERE: Leiar i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Erling Sande (Sp) vil ta pengar frå store veg- og baneprosjekt i sentrale strok for å få meir pengar til vedlikehald av bruer, fylkesvegar og rassikring.

Foto: Bård Siem / NRK

– Uroar oss dagleg

Vestland fylke har åleine over 2000 bruer. På mange av bruene er tilstanden «kritisk med tanke på å sikre framkome og bereevne», ifølgje ein fersk presentasjon frå fylkeskommunen. Forfallet på bruene utgjer 3,5 milliardar kroner.

Vi har eit stort etterslep på vedlikehald av bruer, noko som uroar oss i det daglege, seier Dina Lefdal, avdelingsdirektør for infrastruktur og veg i Vestland.

Ho fortel at ein vanlegvis ikkje ser forfallet frå bilen, men at det påverkar både bereevne og trafikktryggleik.

Dersom vi ikkje får gjort utbetringar må vi setje ned aksellasta. Går det langt nok så må vi stenge bruene, seier ho.

Skade på bru

MYKJE RUST: Berebjelkane på Alverstraumen bru har byrja å ruste opp.

Foto: Vestland fylkeskommune

Bruer med skader som har stor konsekvens for bereevne:

Brunamn

Kommune

Fylke

Byggeår

Skadetype

Bykle

Bykle

Agder

1960

Misfarging

Stallemoåni

Bygland

Agder

1980

Utvasking

Bruvollbrua

Averøy

Møre og Romsdal

1966

Korrosjon

Vikelvbrua

Molde

Møre og Romsdal

1966

Korrosjon

Gamle Bø bru

Rauma

Møre og Romsdal

-

Utvasking

Markaneskulverten

Rauma

Møre og Romsdal

-

Korrosjon

Arneselv

Narvik

Nordland

1946

Armeringskorrosjon

Sagbekken

Bodø

Nordland

1955

Utglidning

Osvold

Sortland

Nordland

1963

MATERIALUAVHENGIG SKADE

Bogen

Bindal

Nordland

1964

Brudd

Grimsøy

Røst

Nordland

1975

SKADE PÅ BETONG

Kanstadstraumen

Lødingen

Nordland

1977

Armeringskorrosjon

Slemdalsveien

Oslo

Oslo

1958

Armeringskorrosjon

Haugland II

Lund

Rogaland

1968

Brudd

Madlandsvatnet

Gjesdal

Rogaland

1800

Setning

Piksteinelv

Tromsø

Troms og Finnmark

1962

Bevegelse

Finnkjosen

Tromsø

Troms og Finnmark

1970

Korrosjon

Rovijohka

Unjàrga-Nesseby

Troms og Finnmark

1949

ANNEN SKADE/MANGEL

Rovijohka

Unjàrga-Nesseby

Troms og Finnmark

1949

ANNEN SKADE/MANGEL

Voulmasjok

Porsanger

Troms og Finnmark

1952

Riss/Sprekk

Voulmasjok

Porsanger

Troms og Finnmark

1952

Korrosjon

Andersbekken

Porsanger

Troms og Finnmark

1955

SKADE PÅ SLITELAG/MEMBRAN

Merisjohka

Berlevåg

Troms og Finnmark

1972

Korrosjon

Merisjohka

Berlevåg

Troms og Finnmark

1972

Korrosjon

Merisjohka

Berlevåg

Troms og Finnmark

1972

Deformasjon (ned-/utbøyning)

Risfjord,Vestre

Berlevåg

Troms og Finnmark

1961

Støpesår (steinreir)

Sandfjordelv 2

Båtsfjord

Troms og Finnmark

1964

Armeringskorrosjon

Asphaugbrua

Rindal

Trøndelag

1969

SKADE PÅ SLITELAG/MEMBRAN

Kysingbrua

Rindal

Trøndelag

1973

ANNEN SKADE/MANGEL

Trolla

Trondheim

Trøndelag

1979

Brudd

Korporals bru

Midtre Gauldal

Trøndelag

1901

Utglidning

Jøssundbrua

Ørland

Trøndelag

1939

Korrosjon

Kalvella

Melhus

Trøndelag

1940

Erosjon

Kverndammen

Hitra

Trøndelag

1950

SKADE PÅ SLITELAG/MEMBRAN

Haugedalselv

Indre Fosen

Trøndelag

1967

Utvasking

Hammer

Trondheim

Trøndelag

1972

Korrosjon

Reva

Frøya

Trøndelag

1977

Korrosjon

Fånetta

Steinkjer

Trøndelag

1924

Setning

Brumo

Flatanger

Trøndelag

1952

ANNEN SKADE/MANGEL

Lustadelv

Steinkjer

Trøndelag

1960

Setning

Lauvås

Stjørdal

Trøndelag

1978

Korrosjon

Foss

Holmestrand

Vestfold og Telemark

1954

Korrosjon

Auli Bru Nedre

Tønsberg

Vestfold og Telemark

1958

SKADE PÅ SLITELAG/MEMBRAN

Åletjønn

Sandefjord

Vestfold og Telemark

1960

Bevegelse

Kulvert Ringveg Slagen

Tønsberg

Vestfold og Telemark

2007

Riss/Sprekk

Kulvert Ringveg Slagen

Tønsberg

Vestfold og Telemark

2007

Setning

Skoe

Nome

Vestfold og Telemark

1939

Avskalling

Vrengen

Tokke

Vestfold og Telemark

1931

Bevegelse

Laugstøl

Skien

Vestfold og Telemark

1875

Brudd

Osøyro II

Bjørnafjorden

Vestland

-

Korrosjon

Ekspander/minimer faktaboks