- Vanskelig å få hjelp

- Det er vanskelig å få helikopter til å gå noe særlig høyere enn 5200 meter. Muligens kan de komme opp mot 5300 eller 5400 meter, sier Gangdal.

Jarle Trå fra Granvin ønsket å bestige Mount Everest uten oksygen og uten hjelp av sherpaer. Etter at ingen hadde hatt kontakt med han siden fredag startet norske klatrere i området en leteaksjon i helgen. Mandag morgen ble han funnet i live .

- Vanskelig samarbeid

Gangdal tror det kan ta tid før Trå er nede der han kan få legehjelp.

- Erfaringen jeg har er at det ikke er så enkelt å få hjelp i dette området. Slik jeg har opplevd dette så er det ikke noe utpreget godt samarbeid mellom Nepal og Kina, sier han.

39-årige Jarle Trå skal være kraftig nedkjølt og ha store frostskader på hender og føtter. Han trenger legehjelp og klatrerne som er sammen med han på stedet håper å kunne frakte han ned til basecamp mandag kveld. De vil forsøke å bruke en jakokse til dette.

- Jakokse eller lokale bærere er trolig eneste mulighet. Det finnes bare en type helikopter som kan gå høyere, det er et indisk helikopter, men de flyr ikke i dette området, sier han.

- Dårlig vær

Norsk UD har hatt kontakt med klatrerne som nå passer på Jarle Trå i ABC-leieren på 6200 meter. De har møter med kinesiske myndigheter for å be om tillatelse til å fly med helikopter inn i området. Foreløpig har de ikke fått svar på dette.

- Vi har sagt tydelig i fra om alvoret i situasjonen. Vi har også vurdert å fly via Nepal, men også da må vi over tibetansk område, sier pressekontakt i UD Ragnhild Imerslund.

Mandag ettermiddag norsk tid er været så dårlig i området at det ikke er mulig å fly der.

- Min informasjon nå er at været er så dårlig at et helikopter tidligst kan fly inn tirsdag morgen, sier Imerslund.

- Han har hatt flaks

Det er 23 kilometer fra 6200 meter ned til basecamp. Dette er en morenerygg med mye stein. Gangdal mener det fort kan gå mellom åtte og ti timer før de er nede.

- Det er en lang tur for en person som er i hans forfatning. Det er jo utrolig at han ble funnet og fikk hjelp. Dessverre blir disse klatrerne stort sett igjen i fjellet, sier Gangdal. sier han.

Han mener sherpaene og de andre klatrerne har gjort en formidabel innsats for å hjelpe.

- Nærmeste mulighet for å få høydemedisinsk behandlingen, som han trolig trenger, ligger i en by i Nepal.

Selv ville han aldri gått til toppen uten oksygen.

- Jeg har vært på drøye 8000 meter en gang, men gjør det ikke igjen. Det er å utsette seg for så høy risiko at jeg ikke vil prøve igjen, sier han.

Mange ekspedisjoner

Jon Gangdal har klatret i verdens høyeste fjell, han har mange klatreekspedisjoner bak seg i Peru, Pakistan, Tibet og Nepal.

Tidligere har han sagt til NRK at han jager angst med frykt – og respekt - for fjellet. I intervjuet som ble sendt rundt juletider i 2004 forklarer Gangdal hvordan det er å prøve å bestige Mount Everest.

- Skrekkblandet fryd. Jeg vet av erfaring hvor ille det er der oppe, og du ser den lange snøfanen og vet at det er vinder på opp mot 200 kilometer i timen – orkan styrke og 30-40 minusgrader. Og dit skal vi frivillig!

På sine nettsider har Jon Gangdal laget følgende liste over ekspedisjoner:

• 1988 – Alpamajo (5947 m), Peru
• 1988 – Huascaran (6768 m), Peru
• 1989 – Himal Chuli, vesttoppen (7540 m), Nepal
• 1991 – Tirich Mir, sørøsttoppen (7620), Pakistan, (leder)
• 1994 – Mount Everest (til 7000 m), Tibet, (leder)
• 1996 – Mount Everest (til 7900 m), Tibet, (leder)
• 1999 – Cho Oyu (8201 m), Tibet
• 1999 – Shisha Pangma (8046 m), Tibet
• 2002 – Manaslu (8163 m), Nepal
• 2003 – Mount Everest (til 8000 m), Nepal
• 2005 – Island Peak (6187 m), Nepal
• 2005 – Mount Everest (8850 m), Nepal, (leder)
• 2006 – Parchemo (6273 m), Nepal
• 2009 - Kangchenjunga