Det kommer frem i en fersk masteroppgave ved Universitetet i Bergen, hvor Kim Are Rønhovde har studert virkningene av køprising i Stockholm.
Rønhovde innrømmer at han er overrasket over funnene, men presiserer at en slik utvikling forutsetter at de økte inntektene på bompenger blir brukt på å styrke kollektivtrafikken.
- Stockholm er sammenliknbart
- STRAFFER BARNEFAMILIER: Øyvind Halleraker og Høyre er motstandere av køprising.
Foto: Høgre- Folk med dårlig økonomi, som gjerne er de som benytter seg mest av kollektivtrafikken, vil på denne måten få et nettooverskudd, mens de med høyest inntekt vil få et nettotap, sier Rønhovde til nrkhordaland.no.
Masterstudenten får støtte av forsker Harald Aas i Trafikkøkonomisk institutt.
- Dersom pengene blir brukt slik, er det de med lavest inntekt som vil komme best ut. Stockholm er også en by som er svært lik norske forhold, sier Aas.
- Straffer barnefamilier
Dette slår beina under en rekke politiske argumenter fra partiene som er mot køprising, blant dem Høyre. Men stortingsrepresentant Øyvind Halleraker (H) mener fortsatt at køprising rammer urettferdig.
- Vi er opptatt av dem som har et stort transportbehov, som for eksempel barnefamilie, som blir straffet ved køprising. De har en veldig stram hverdag og er avhengige av å transportere både barn og seg selv til bestemte tider, sier Halleraker.