– Å ta bilder holder meg i live

– Alkoholikere tyr til flaska, andre kutter seg. Vi har ulike måter å takle smerte på. Jeg takler smerte ved å ikke spise nok. Når jeg ser meg i speilet ser jeg et beinrangel og et lik, mange ganger orker jeg ikke se engang.

Lene Marie Fossen er 30 år og fotokunstner. Hun snakker reflektert og sterkt om sin egen sykdom.

Hun vet at hun ser syk ut.

– Ja, men det er ikke sånn jeg er og ikke sånn jeg føler meg.

Som 10-åring var hun redd for å bli voksen og hun ville stoppe tiden. Hun sluttet å spise, og i dag tar hun til seg næring på annen måte.

Anoreksien har hun levd med i 20 år, og for det meste har sykdommen skapt problemer.

– Likevel, på en måte, har det brakt med seg mye positivt også. Jeg har blitt et mye rikere menneske, jeg har lært utrolig mye og har blitt sterkere. Det er mye som skal til for å vippe meg av pinnen, sier hun.

– Hvordan føler du at folk ser på deg?

– Det verste er at når jeg går på gata, så ser jeg at folk ser på meg og peker. Da blir jeg forbanna. Men jeg har blitt så tøff, at jeg kan gå bort jeg og spørre "hva er det du ser på?".

Har funnet nøkkelen

30-åringen drømmer om å bli frisk, men vet at veien er lang og tung. Likevel kan faktisk konfirmasjonsgaven fra mamma og pappa for 15 år siden vise seg å ha vært starten på veien ut av sykdommen.

– Det var et digitalkamera. Et lite, sølvfarget. Det hadde akkurat kommet på markedet, og jeg husker det var kjempedyrt. 10 000 kroner, forteller hun.

I disse dager har hun sin første utstilling på et galleri i Tønsberg. Her henger både portretter av andre og selvportretter. Fotografiene har lært henne at hun kan stoppe tiden på andre måter – det kan være redningen.

– Jeg har en lang historie jeg vil fortelle, som jeg tror kan hjelpe folk. Selvportrettene er en del av det.

Hun har drevet med selvportretter i tre år, og særlig sommeren som var.

– Jeg besøkte et gammelt leprasykehus hvor jeg arbeidet i flere rom. Det var egentlig rart, for jeg hadde ikke planlagt det. Men jeg har tenkt til å bli frisk, og akkurat den typen bilder jeg tok der måtte jeg bare ta. Jeg ble ledet dit, forklarer hun.

Hun tror fotografi er nøkkelen til å bli frisk.

– Å reise og ta bilder har holdt meg i live i flere år nå.

Må bygge opp en annen identitet

Lene Marie Fossen har alltid vært en kunstnersjel. Hun beskriver seg selv som sosial, men samtidig sta og en individualist som går gjennom ild og vann for oppnå drømmene sine.

Hjemstedet Kolbu på Østre Toten gir henne ro og trygghet. Og utenfor vinduet ligger framtidsdrømmen.

– Min store drøm er å ta over småbruket hvor bestefar bor. Der skal jeg ha eget fotoatelier i andreetasjen, sier hun bestemt.

Fotografi kan være en god form for selvterapi, sier Åse Minde. Hun er psykolog og enhetsleder for spesialpoliklinikken for spiseforstyrrelser ved Gaustad sykehus.

– For å bygge seg opp må man ha en annen identitet enn spiseforstyrrelsen.
Dersom Lene Marie klarer å legge enda mer identitet i arbeidet som fotograf, kan det være et steg på veien mot å bli frisk. Men det er vanskelig og tar tid.

Minde har sett Fossens selvportretter, og selv etter å ha jobbet med spiseforstyrrelser i 35 år gjør de et sterkt inntrykk.

Minde har jobbet med kunstpsykoterapi i mange år.

– Bilder fanger øyeblikket. Kameraet er et redskap for henne til å fortelle hennes historie, mener hun.

«Er det ikke bare å spise, da?»

– Jeg tenker jo sånn selv også. Det er utrolig frustrerende. Hadde det bare vært å spise, hadde det ikke vært en sykdom heller.

Lene Marie Fossen sier det er viktig for hun å understreke nettopp det.

Ekspert på spiseforstyrrelser Åse Minde sier at det å spise er blitt den verste fienden for personer med spiseforstyrrelser.

– Spiseforstyrrelsen blir et språk hvor man forteller verden at ting ikke stemmer. Etter hvert blir den en identitet som forteller om noe vedkommende har mestret. Da har de kontrollen. Samtidig er det ikke kontroll, for man blir fanget og det er vanskelig å bryte ut. Det er vanskelig for folk som spiser å forstå hvor fanget man blir, forklarer Minde.

Mange hun behandler ved Gaustad er redde for å gå opp i vekt.

– Det å spise er blitt den verste fienden. Og det å gi opp den kontrollen er veldig vanskelig. Man må gradvis begynne og kjenne på toleransen for å spise litt mer.

Fossen sier sykdommen er den eneste kanalen til å få ut det vonde. Nå har det vart i så mange år at det er blitt kronisk.

– Jeg må lære meg andre mestringsstrategier for å bli frisk. Det har jeg funnet ut at kan være foto.

Rammer flest kvinner

Akkurat som i Fossens tilfelle, oppstår spiseforstyrrelser som oftest i ung alder. Spiseforstyrrelser deles opp i tre kategorier: Anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Ifølge tall Spiseforstyrrelsesforeningen er 10–15 prosent av dem som er rammet menn. Kvinner rammes ti ganger hyppigere, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Den største gruppen er kvinner mellom 15 og 44 år, og det anslås at om lag 50 000 kvinner i denne aldersgruppen til enhver tid lider av en spiseforstyrrelse, ifølge Folkehelseinstituttet. 2 700 av disse anslås å ha anoreksi.

Ved Gaustad sykehus blir mellom 90 og 100 personer behandlet for spiseforstyrrelser årlig, opplyser Åse Minde.

Ifølge forskning ved FHI kan det tyde på at det er en genetisk disposisjon for spiseforstyrrelser. I tillegg er det høyere forekomst av andre psykiske vansker blant personer med spiseforstyrrelser enn resten av befolkningen. Det kan være en av årsakene til at man utvikler en spiseforstyrrelse.

Mange oppsøker hjelp seint, ofte mer enn fem år. Åse Minde sier det ikke finnes noe fasitsvar på behandling:

– De med spiseforstyrrelse er ikke en ensartet gruppe. Vi er veldig opptatt av å se enkeltmennesket. Pasientene har forskjellig sårbarhet, og vi må møte hver enkelt der de er.

Ifølge FHI har flere sykehus egne fagteam for behandling av spiseforstyrrelser, hvor både innleggelse og samtale tilbys. Dessuten behandler mange fastleger moderate spiseforstyrrelser.

Behandlingsresultatene er gode, 65–85 prosent blir bedre eller blir friske over tid. Det er imidlertid en mindre gruppe som har et mer langvarig forløp.

Skal bli frisk

Da utstillingen hennes åpnet i Tønsberg 11. oktober solgte hun åtte bilder den første timen. Hun er fortsatt usikker på egne evner, men hun har et team av fotografer rundt seg som ikke redd for å si sannheten.

– Jeg elsker det! Jeg vil ikke bli behandlet som glass, sier hun.

Gradvis skal hun bygge selvtillit og bli frisk.

– På 20 år har jeg aldri gitt opp, aldri lagt meg ned og grini. Jeg har alltid fortsatt, og jeg har aldri hatt lyst til å dø. Det blir alltid bedre og det finnes alltid løsninger.

Hun er helt tydelig på at fotografi er utveien. Hun skal videreutvikle talentet sitt, og begynne i samtaleterapi igjen.

– Da jeg var liten turte jeg ikke å spise for jeg var så redd for tiden. Jeg ville stoppe den og ikke bli voksen. Det kan jeg gjøre med kameraet mitt nå, sier Lene Marie Fossen.

Les også: ​

• Anoreksi holdt på å koste Cathrine livet
• Hadde anoreksi: – Behandlingen stoppet i barnevernet