Anoreksi holdt på å koste Cathrine (20) livet

Det er ikke uvanlig å dø hvis man lider av alvorlig anoreksi, ifølge flere eksperter. Cathrine Fragell (20) har vært døden nær flere ganger. – Jeg var livredd, men jeg følte meg aldri tynn nok, sier hun.

Var sykelig tunn - nå er hun på bedringens vei

FØR OG ETTER: Cathrine er 18 år på bildet til venstre. Da var hun sterkt undervektig og spiseforstyrrelsen holdt på å koste henne livet. Nå er 20-åringen på bedringens vei. Bildet til høyre ble tatt nylig.

Foto: Privat

I over sju år har Cathrine Fragell (20) fra Porsgrunn slitt med anoreksi. Cathrines vekt har vært kritisk lav. Flere ganger har hun vært nær døden.

Frykten har vært stor for at hjertet plutselig skulle stanse. Mat var hennes viktigste medisin, men hun klarte likevel ikke å gjøre noe med spiseforstyrrelsene.

– Jeg var livredd og ville ikke dø. Samtidig følte jeg meg aldri tynn nok. Sykdommen hadde fullstendig kontroll over meg. Nå har jeg skjelettet til en 80-åring, sier Cathrine til NRK.

Mobbing og anoreksi

Det var i 2009 at livet hennes, som 13-åring, tok en dramatisk vending. Cathrine ble mobbet og deprimert.

Svært undervektig

SLUTTET: Cathrine måtte slutte på ungdomsskolen. Spiseforstyrrelsene skadet fordøyelsessystemet hennes, og i 2012 fikk hun påvist en alvorlig benskjørhet.

Foto: Privat

Hun følte seg ikke god nok for noen og trakk seg inn i sin egen verden. Der alt handlet stadig mer om å forbrenne kalorier – gjennom hard trening – og sulte for å gå ned i vekt.

– Jeg gjorde alt for å unngå kalorier og raste ned i vekt. Enkelte dager spiste jeg ikke i det hele tatt. I løpet av fire måneder gikk jeg ned 30 kilo. Endelig hadde jeg kontroll over noe, sier hun.

Ros av den stadig tynnere kroppen endret seg raskt til kommentarer om at noe var galt med henne. Cathrine måtte få i seg mat, men hun vegret seg. Sykdommen hadde tatt overhånd. Som 13-åring begynte hun å få behandling hos familieklinikken ved Sykehuset Telemark.

– Det var først da jeg skjønte at jeg hadde spiseforstyrrelser, men denne behandlingen hjalp meg ikke stort senere, sier hun.

Var ekstremt undervektig

FØLTE SEG ALDRI TYNN NOK: Mat var Cathrines eneste medisin, men hun klarte likevel ikke å gjøre noe med problemet. Hun vegret seg mot å spise mat i flere år. Bildene er fra 2014 og 2015.

Foto: Privat

– Kroppens organer krymper

13-åringen som ble funnet død i ei hytte på Beitostølen i Valdres nyttårsaften, hadde slitt med spiseforstyrrelser i flere år. I den foreløpige obduksjonsrapporten konkluderes det med at jenta sannsynligvis døde av avmagring.

Øyvind Rø

TRAGISK: Øyvind Rø synes det er dypt tragisk at 13-åringen trolig døde av avmagring.

Foto: Øystein H. Horgmo

Det er vitenskapelig kjent hvordan kroppens organer brytes ned av ekstrem avmagring.

– Kroppen går på sparebluss når den er ekstremt avmagret. Da krymper alle organer i takt med vekttapet. Hjernen og hjertet krymper. Muskulaturen blir mindre og muskelkraften blir betydelig svekket.

Slik beskriver Øyvind Rø, professor og forskningsleder ved regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus, de siste månedene før døden blir et faktum på grunn av ekstrem avmagring.

Utsatt for hjertestans

Rø ønsker ikke å kommentere dødsfallet til 13-åringen spesifikt, men utelukker ikke at hjertestans kan være dødsårsaken.

– Ved hjertestans inntreffer døden umiddelbart. Med eventuelt oppkast og misbruk av avføringsmidler og vanndrivende piller, kan kroppen også miste mye salt og bli enda mer utsatt for hjertestans.

Jorunn Sundgot-Borgen bekrefter at hjertestans kan være en konsekvens av alvorlig anoreksi. Også hun uttaler seg på generelt grunnlag.

– Organene svikter når kroppen brytes så mye ned, og det er flere tilfeller hvor folk har dødd av hjertestans, sier professoren ved Norges idrettshøgskole.

Mor med sin forsvarer

I RETTEN: 13-åringens mor forklarte seg under fengslingsmøtet i Gjøvik tingrett onsdag. Her sammen med forsvarer Aasmund Olav Sandland. Gjøvik tingrett besluttet senere at hun løslates.

Foto: Lars Erik Skefsrud / NRK

Cathrines kropp kollapset

Kroppen til Cathrine (20) klappet delvis sammen av underernæringen. Spiseforstyrrelsene gjorde at hun ble fysisk dårlig. Hun frøs konstant, og tennene hennes ble svakere og syreskadet etter mye oppkast. Det eneste hun klarte, var å ligge i sofaen.

– Alt svartnet da jeg reiste meg. Jeg hadde blodtrykksfall og var svimmel hele tiden. Jeg har fått skader som ikke er mulig å reparere, sier hun.

Etter hvert måtte hun slutte på ungdomsskolen. Fordøyelsessystemet hennes fikk skader og sluttet nærmest å fungere. I 2012 fikk hun påvist en alvorlig benskjørhet. Så alvorlig at det ikke var mulig å la henne fortsette å være så undervektig.

Denne gangen ble Cathrine tvangsinnlagt på ungdomspsykiatrisk senter i Skien – for å få i seg kaloriene hun så sårt trengte.

– Jeg var tvangsinnlagt i et helt år, men det funket dårlig med tvang. Jeg ble bare sykere. Fordi jeg fortsatt syntes jeg var feit på mitt tynneste, sier hun.

Døden nær flere ganger

FYSISK DÅRLIG: Kroppen til Cathrine (20) klappet delvis sammen. Spiseforstyrrelsene gjorde at hun ble fysisk dårlig. Hun frøs konstant, og tennene hennes fikk skader.

Foto: Privat

– Kunne få hjertestans når som helst

Innleggelsen førte likevel til at hun ble tvangsernært opp i normalvekt. Men spiseproblemene kom tilbake igjen, og det ble stadig vanskeligere å spise og gå opp i vekt. Igjen raste hun ned i vekt.

Da ble Cathrine tvangsinnlagt på Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. Vekta hennes gikk opp, men kort tid etter oppholdet ved RASP fortsatte det ekstreme vekttapet. I 2014 var hun tilbake på Sykehuset Telemark.

– Alle prøvene var kjempedårlige. På grunn av oppkast var kaliumnivået i kroppen så lavt, at jeg kunne få hjertestans når som helst, sier hun.

Svekket immunforsvar

Øyvind Rø sier at også nyresvikt og annen organsvikt kan forårsake dødsfall når underernæringen har kommet langt.

Jorunn Sundgot-Borgen, ekspert på kropp og trening i Puls

ALVORLIG: Jorunn Sundgot-Borgen sier at konsekvensene av anoreksi kan være svært alvorlige og føre til død.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Når kroppen er så avmagret at organene begynner å svikte, er det ifølge Sundgot-Borgen nødvendig med innleggelse på sykehus. Gjennom nøye oppfølging er det mulig å bli frisk.

– Personene må ha medisinsk oppfølging for å bli bedre. De må få en gradvis tilføring av næring, slik at kroppen klarer tilbakeføringen til normal tilstand. Men dette må skje under kontrollerte former, presiserer hun.

Ifølge Folkehelseinstituttet er anoreksi den psykiatriske lidelsen som har høyest dødelighet. Risikoen for å dø er fire til ti ganger høyere blant anorektikerne, enn i befolkningen for øvrig.

– Et barn tåler underernæring dårligere

Finn Skårderud

MOBBING: Psykiater Finn Skårderud sier spiseforstyrrelser ofte kan bunne i mobbing.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Spiseforstyrrelsene til den avdøde 13-åringen kan ha hatt sammenheng med hvordan jenta hadde det på skolen.

Psykiater Finn Skårderud sier spiseforstyrrelser ofte kan bunne i mobbing. Det er noe han har sett i sin praksis som behandler. De fleste som utvikler spiseforstyrrelser er eldre enn Bærums-jenta.

– Det er sjelden man utvikler spiseforstyrrelser i barneskolealder, men det skjer. Vi ser at tilstanden ofte blir fortere alvorlig, både psykiatrisk og fysisk. En barnekropp tåler underernæring dårligere enn en tenåringskropp, sier Skårderud.

På bedringens vei

Spesielt husker Cathrine ordene en alvorstynget en sykepleier hvisket til henne en sen kveld på sykehuset i Skien:

«Jeg tør ikke å gå fra jobb i dag. Jeg er livredd for at du vil ligge i en respirator når jeg er tilbake».

Nå er 20-åringen på bedringens vei. Hun har flyttet for seg selv i en døgnbemannet leilighet, og får hjelp av helsepersonell døgnet rundt. Hun er langt fra frisk, men sier at hun nå kjemper mot spiseforstyrrelsen med sterk vilje og god hjelp.

– Tidligere så jeg det ikke på som min jobb å bli frisk. I mitt hode var det psykologer og andre behandlere som skulle sørge for det. Men ingen kan gjøre deg frisk om du ikke ønsker det selv. Nå har jeg frivillig valgt det og vil bli frisk, sier hun.

Cathrine ser lysere på livet, og vil ta med seg kunnskapene og erfaringene – fra flere år med behandling – inn i sykepleierstudiet senere.

– Jeg har mye med meg i bagasjen og kjenner meg selv bedre. Og jeg er glad og takknemlig for at kroppen min fortsatt fungerer, til tross for at noen av skadene er uopprettelige, legger hun til.

SISTE NYTT

Siste meldinger