Kritiske til å legge ned legebilen: – Vi redder liv

– Vi mener vi har bidratt til å redde liv fordi vi har vært til stede, sier anestesilege Erlend Berge.

Han jobber i legebilen. Bilen rykker ut ved alvorlig sykdom eller ulykker i Telemark.

Slike biler er annerledes enn en ambulanse, de er bemannet med en lege i tillegg til en spesialtrent ambulansearbeider.

– De viktigste oppdragene er der pasienten er svært dårlig og må legges i narkose mens vi gir blod og gjør tiltak for å redde liv.

I motsetning til luftambulansen kan legebilen rykke ut i all slags vær.

Bjørnar Johansen, som er sykepleier og jobber med anestesi i ambulanse, mener det heller bør satses på ordningen.

Han vil øke antall timer legebilen er i drift i løpet av et døgn. Nå er legebilen bemannet fra morgen til kveld, men ikke seint på kvelden eller på natta.

– Konsekvensen av en nedleggelse er dårligere beredskap, og sannsynligvis en dårligere økonomi fordi det må opprettes nye vaktordninger.

Hittil har bilen vært ute på over 4000 oppdrag.

De fire første åra ble 5,1 millioner kroner øremerka i statsbudsjettet.

Men fra i år gikk pengene inn i potten til Helse Sør-Øst.

Direktør Tom Helge Rønning ved Sykehuset Telemark mener en nedleggelse vil påvirke beredskapen ved akutte situasjoner.

– Deler av Telemark står uten god nok dekning av luftambulansen, men hoveddelen av beredskapen er ordinære ambulanser som er plassert rundt om.

– Provoserende dersom legebilen legges ned

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet var en av dem som var med på å få på plass legebilen.

Han sier det er provoserende at legebilen vurderes nedlagt, når den først ble innført for å styrke beredskapen.

– Da kan man kan ikke etterpå vurdere å ta bort pengene og fjerne tilbudet som har redda mange menneskeliv, og som har betydd mye for alvorlig syke mennesker.

Han vil nå ta opp saken med helseministeren.

– Må fordele midler innenfor region og behov

Helse Sør-Øst får i år rundt 95 milliarder kroner over statsbudsjettet.

– Disse må de fordele innenfor sin region etter lokale kunnskaper og behov, skriver statssekretær Truls Vasvik i Helse- og omsorgsdepartementet i en e-post.

Han viser til at det i 2019 ble bevilga øremerka tilskudd på 10,2 millioner kroner til å etablere en anestesibemannet legebil i Mjøsområdet og i Grenland.

Hovedregelen er at midler til de regionale helseforetakene budsjetteres over basisbevilgningene, og fra i år ble derfor en rekke øremerkede tilskudd flytta dit, skriver han.

Ulrich Spreng, som er direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst, har full tillit til at Sykehuset Telemark.

– Sykehuset har ansvar for egne pasienter. Dette gjelder også de som trenger pasientreise, ambulansetjeneste og anestesibemannet enhet.

Også Sykehuset i Vestfold har hatt en egen legebil siden februar.

Den blir finansiert over budsjettet til sykehuset, men videre drift skal vurderes når prøveperioden er over ved utgangen av 2024.