Mener Norge mangler viktig krefttilbud til barn

Emma Aurora (9) løper ivrig bort til den blå huska. Hun og venninnen får stor fart og de ler. Men Emma Aurora vet hun må begrense leken.

– Jeg må ikke gire meg opp eller løpe så mye. Da blir jeg sliten, forteller hun.

Trøttheten synes ikke

Niåringen har i flere år slitt med kronisk utmattelse etter at hun hadde kreft da hun var ett og to år. Cellegift, stråling og operasjon tok vekk kreften i nyrene og lungene, men har gjort at hun blir fortere sliten.

Dagsformen varierer og bestemmer hva hun orker, forteller mamma Julia Vo Hoff.

– Det er mange som tror hun er helt frisk, for det synes jo ikke. Det er ikke så mange som forstår og ser hva vi står i hver eneste dag, sier Hoff, som også er leder i Barnekreftforeningen i Vestfold.

Hun er fornøyd med oppfølgingen fra sykehuset. Dessuten har opphold på et senter for rehabilitering gitt gode råd om hvordan hverdagen kan legges til rette.

Mange får seneffekter

Ifølge Barnekreftforeningen får rundt 70 prosent av barn som overlever kreft, minst en senskade. Kronisk utmattelse er vanligst.

Professor og avdelingsleder Ellen Ruud på barneavdelingen for kreft og blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus sier barna kan få problemer med å lære, ha dårligere hukommelse, men også hormonutfordringer eller hjerteproblemer.

Dette kan oppstå tidlig eller senere i livet.

Daglig leder Trine Nicolaysen i Barnekreftforeningen er opptatt av at plagene skal oppdages fort.

– Et barn skal leve et helt liv med seneffektene, sier hun.

Vil ha lik hjelp som i Sverige

September er den internasjonale måneden for barnekreft. Sverige har klinikker som behandler seneffekter hos barn som har hatt kreft. Barnekreftforeningen jobber for at Norge får det samme ved de fire største sykehusene i landet.

På en slik poliklinikk skal leger, sykepleiere, sosionomer og psykologer kartlegge utfordringer, hva som kan oppstå fremover og hvordan barnet kan få hjelp.

Ellen Ruud tror også en poliklinikk eller ressurssenter kan gi bedre hjelp til barna og deres familier enn det de får i dag.

Hun sier sykehusleger er gode på å behandle kroppslige helseplager og å overvåke mulig tilbakefall hos barn som har hatt kreft.

Men legene er ikke så flinke til å ta tak i alle utfordringene noen barn møter etter kreftbehandlingen, mener hun.

– Foreløpig har det vært liten vilje hos helsemyndighetene til å satse på spesialsentre til denne gruppen. Når man behandler kreft, forplikter man seg til å følge opp de seneffektene barn får av behandlingen, sier Ruud.

Jobber med pakkeforløp

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i helse- og omsorgsdepartementet er uenig i at disse barna ikke er prioritert.

Hun sier det er helseforetakene som har ansvar for å organisere tilbudet. Nå jobbes det med et pakkeforløp der alle kreftpasienter, pårørende og etterlatte skal få bedre oppfølging.

– Vi er veldig opptatt av disse barna som har blitt utsatt for kreft, kreftbehandling og deres pårørende, sier Anne Grethe Erlandsen.