Paller på rekke og rad står klare til å kvernes i anlegget på Norsk Biogassubstrat på Sem i Vestfold. På pallene er det grønnsaker, saft og juice som skal kastes.
Dette er mat og drikke som har gått ut på dato, emballasje som er revet opp, og mat som ansatte i butikker rundt om i Vestfold har tatt en smaksprøve av. Alt skal gjøres om til biogass.
Stor forskjell
Driftsleder på anlegget Tommy Lønn, sier at han har inntrykk av at folk kaster mer og mer mat, også varer som ikke har gått ut på dato.
- Vi får inn veldig mye. Jeg har jobbet med dette i mange år og jeg ser stor forskjell på det, sier han.
Maten kvernes, kokes og så fjernes emballasjen.
Foto: Fredrik Hansen / NRKOg antakelsene stemmer, for i følge Statistisk sentralbyrå kaster folk bare i Vestfold rundt 15000 tonn mat i løpet av ett år.
Blir biogass
Maten som kastes blir omdannet til biogass.
- Maten blir kvernet, kokt og så fjerner vi plastikken. Deretter sendes det til Østfold. Der lages det biogass som kan brukes som "drivstoff". Noe av dette går til busser i Fredrikstad, resten sendes til Danmark, sier han.
Nå kan matsøppel gjenbrukes, men det kan være at vi kan gjøre enkle ting for å slippe å kaste så mye. For eksempel behøver en kanskje ikke å kaste all mat som har gått ut på dato.
I følge Marit Nilsen i Mattilsynet i Vestfold er det to måter å datomerke varer på. Best før og siste forbruksdato er begrepene. Ting det står best før på, er ting som har lang holdbarhet, siste forbruksdag er gjerne ferskvarer.
HØR FORKLARINGEN HER:
