Henriette har fått tilsendt tomme melkekartonger i 15 år

– Jeg tenker at han skal ha for stå-på-viljen og utholdenheten, sier Henriette Westhrin. Hun lurer fremdeles på hvem avsenderen er.

tomme kartonger

BRETTET OG SENDT: En mann sender alle sine tomme kartonger hjem til Henriette Westhrin i Kragerø. Det har han gjort i 15 år.

Foto: Henriette Westhrin

Med jevne mellomrom dukker det opp tomme drikkekartonger hos Henriette Westhrin i Kragerø.

Hun aner ikke hvem som sender dem, men hun mistenker at det er en sinna mann. Det var Telemarksavisa som først skrev om saken.

«Herr Resirkuler»

For 15 år siden jobbet Westhrin som statssekretær og fikk i oppgave å uttale seg i media.

– Jeg forsvarte innføringen av returavgift på melk- og juicekartonger. Målet var å oppfordre folk til å resirkulere, forteller hun.

Henriette Westhrin

FORUNDRET: Henriette Westhrin har ikke lykkes med å finne ut hvem som sender henne de tomme drikkekartongene.

Foto: Therese Nordhus Lien

Tanken med ordningen var at avgiften skulle bli lavere hvis folk ble flinke til å sortere riktig.

– Da var det en kar som ble så provosert. Han sa at fra og med nå skulle han sende meg alle sine tomme kartonger.

Som sagt, så gjort.

Noen ganger har han også lagt ved en artig liten beskjed til Westhrin, som for eksempel ved at han signerer med «Herr Resirkuler».

Kragerøkvinnen kjenner ikke til at flere enn henne mottar disse forsendelsene.

– Såpass ofte som jeg får de, så tenker jeg at han ikke kan drikke så mye melk.

– Det høres ikke sunt ut

Oppførselen som mannen viser er ofte motivert av avmakt og et ønske om innflytelse, mener psykolog Peder Kjøs.

Peder Kjøs

MARKERER SEG: Psykolog Peder Kjøs mener mannen kan ha et behov for å markere at han finnes.

Foto: Andris Søndrol Visdal

Han tror melkekartong-mannen kan ha en følelse av at hans synspunkt ikke betyr så mye.

– Det kan være en måte å markere at man finnes, forklarer psykolog Kjøs.

Han synes likevel at det er underlig at noen klarer å holde fast ved løftet sitt så lenge, selv om det kan være en hjertesak for vedkommende.

– Det høres ikke så sunt ut, mener psykologen.

Også Westhrin er forundret over at mannen fremdeles ergrer seg over saken.

– Jeg er litt fascinert. Jeg tenker at «ja ja, han skal ha for stå på viljen og utholdenheten». Samtidig tenker jeg at «jøss, går det an?», svarer Westhrin.

– Jeg er litt fascinert

Noen ganger har han sendt de ufakturert, mens noen ganger betaler han til og med frakt.

For det meste stinker kartongene surt, mens noen ganger tar han seg bryet med å skylle og brette dem pent.

Hun forstår ikke hvorfor hun fortsatt får de tomme kartongene, for mye har endret seg siden avgiften ble innført.

– Nå er innsamlingsgraden så høy at avgiften er tilnærmet null. Men han har tydeligvis tenkt å fortsette, så da får jeg fortsette å hive det i papirsøpla mi.

Hvis mannen skulle få med seg denne saken, har Westhrin følgende å si til ham;

– Kartongene går rett i papirsøpla hos meg, og dermed til retur sammen med alle de andre kartongene. Så han gjør det enklere for seg sjøl hvis han bare hiver dem, istedenfor å sende dem til meg.