Trodde sensor sovnet under eksamen

– Man blir jo litt satt ut når vedkommende som skal være sensor på eksamen begynner å gynge fremover. Det var ikke noe ålreit, og vi følte at vi likegodt kunne snakket til en vegg.

Det var på fredag i forrige uke at Ann Charlott Farmen og Marie Schmedling holdt sin presentasjon av hovedprosjektet, som de har jobbet med det siste året. Dette var det siste de skulle gjøre på ingeniørstudiet i produktdesign ved Høgskolen i Vestfold og håpet derfor på en noe mer opplagt sensor.

– Da han begynte å gynge var vel det tegn på at han begynte å gå inn i drømmeland, sier jentene.

• BI-sensor sovnet under eksamen
• Medisinstudentene fikk eksamensoppgavene på forhånd
• Holder seg våkne med tabletter og energidrikk

Hadde stått opp svært tidlig

Jentene forteller til NRK.no at de også overhørte at sensor hadde stått opp svært tidlig den aktuelle dagen.

– Han sa han hadde stått opp klokken fem om morgenen for å reise helt fra Østfold.

– Hva tenker dere om at sensoren deres kanskje sovnet under fremføringen deres?

– Vi synes det er fryktelig sløvt. Dette var hovedoppgaven vår, og det siste vi gjorde på skolen. Vi synes det er leit, for vi har jobbet svært mye med prosjektet. Når vi da treffer på en slik sensor er ikke det veldig positivt, sier de til NRK.no.

Hett samtaleemne

Da elevene hadde avslutningsfest lørdag, bekrefter de at den sovende sensoren var et hett samtaleemne.

– Det var fire grupper som hadde samme sensor. Nesten samtlige kunne bekrefte at han ikke var tilstedeværende under presentasjonene, sier jentene.

Nevrologisk sykdom

Rektor ved Høgskolen i Vestfold, Petter Aasen, er enig i at verken studenter eller lærere skal sove mens de arbeider, men at denne saken har en annen forklaring.

– I det konkrete tilfellet dreier det seg ikke om en sløv sensor som har sovnet, men om en sensor og fagperson med meget godt renommé, som dessverre har fått en nevrologisk sykdom. Det har ført til at vedkommende har vondt for å gå, sitter litt foroverbøyd og har et ansiktsuttrykk som gir et tilsynelatende inntrykk av at vedkommende er fraværende. Sensoren er til stede, har et klart og skarpt hode og følger godt med både i samtaler og studentenes presentasjoner. Det er kroppen som svikter, ikke hodet, sier Aasen.

Aasen synes det er leit dersom studentene ble sjenert av dette, og beklager at de ikke ble informert i forkant.

– Jeg beklager enda sterkere at studentene i ettertid ikke tok saken opp med sine faglærere for å få den oppklart, sier Aasen.

Han forteller at dersom studentene er misfornøyd med sensuren, har de rett til å klage på den.

– Det er en rettighet som står sterkt i norsk høyere utdanning, sier Aasen.