Bare i Telemark blei det bygd minst 32 tømmerrenner. Telemarks lengste er Svælgfos tømmerrenne på Notodden, som er 4193 meter lang. Her ble tømmeret fløtt fra Cloumannsjøen i Lisleherad til nedenfor Tinnefossen i Notodden. Renna blei bygd i flere omganger fra 1905 til 1960, og fløtning foregikk fram til 1976.
Edgar Gundersen er formann i Tømmerrennas Venner. Han mener den er historisk viktig og bør bevares.
- Det er særlig naturopplevelsene som gjør at den er så flott. Under en tur kan en se så mye. Her er det elg, grevling, en kan høre fuglekvitter og se blomster. Det er vill natur og åpent andre steder. I tillegg kan en se kraftstasjoner og fløtningsminner.
Rennene forfaller
Noen tømmerrenner fins det knapt spor av i terrenget lenger, mens andre er i bedre stand. Tømmerrennas venner har som siktemål å få bevart Svælgfos tømmerrenne for kommende generasjoner
Edgar Gundersen, formann i Tømmerrennas Venner og Ragnar Tveiten, skipper på siste slepet.
Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK- Det er nok hundre folk på Notodden som går tur i hemmelighet her, men mange har nok også glemt den. Men når vi kan si at bunnen er i orden og alt er trygt og eierne igjen ønsker velkommen, vil mange benytte seg av den, tror Gundersen.
En stokk hvert 2,5 sekund
Ragnar Tveitan, var skipper på Norges aller siste slep av tømmer, som gikk fra Notodden 19. desember 2005. Med dette slepet var all fløtning i Norge nedlagt. Han passa også på denne tømmerrenna i 14 år.
- Tømmerrenna blei bygd for at det skulle bli lettere å få fløtt tømmeret fra Cloumannsjøen til Heddalsvannet. Blant annet måtte tømmeret over et stort juv. Det foregikk rett og slett ved at tømmeret gikk med vannet. Det blei mata inn i renna oppe ved Cloumannsjøen og da gikk det av seg sjøl nedover.
- Jeg har regna på det , og her gikk det en stokk hvert 2,5 sekund! sier Gundersen.
- Det som utløste det var at Sam Eyde og Hydro hadde bruk for vannet og sprenge seg gjennom fjell og laga tømmerrenne.
I noen år hadde kraftutbyggerne og fløterne felles interesser.
- Det var en gedigen jobb. De måtte nok slite de som har laga de tunge fundamentene, sier Tveiten.
Men så kom tømmerbilene
Etter tusen års strev med fløtning og bygging av utallige tømmerrenner, starta begynnelsen på slutten for tømmerfløtinga i 1930-åra. I 1950-åra hadde tømmerbilene fullstendig overtatt. Tilbake sto de tomme rennene
- Men når jeg får besøk, tar jeg dem alltid med hit. Og de husker alltid turen i renna, sier Edgar Gundersen.
