Taper millioner på stengt framdør

Da kollektivselskapene stengte framdøra for å beskytte sjåførene for koronasmitte, begynte mange å snike på bussen.

Stengt framdør på bussen

STENGT FRAMDØR: For å beskytte sjåførene under koronapandemien, må passasjerene gå på bak i bussen. Det er ikke mulig å kjøpe billett hos sjåførene og mange benytter sjansen til å ta bussen uten å belaste lommeboka.

Foto: Aina Indreiten / NRK

– I Vestfold er problemet ganske stort. Vi har hatt cirka 25 prosent færre passasjerer, men har en nedgang i inntekter på 65 prosent. Det betyr at en stor andel av de reisende ikke kjøper billett, sier Trond Myhre, markedssjef i Vestfold kollektivtrafikk (VKT).

Trond Myhre på busstasjonen i Tønsberg

Trond Myhre, markedssjef i VKT.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

Kollektivselskaper over hele landet opplever samme problem. I Trøndelag hadde de en nedgang i billettvolum på 61 prosent i april, men dette har bedret seg i ettertid.

I oktober var nedgangen på 33 prosent.

– Noen tror bussen er gratis nå, men det har også utviklet seg en holdning om at det er greit å ta bussen uten å betale, sier Grethe Opsal. Hun er avdelingsdirektør for kommunikasjon og drift i AtB i Trøndelag.

Den samme holdningen ser de i Rogaland og Innlandet.

– Det har vært en utbredt holdning blant passasjerene at de ikke trenger å betale, sier Grethe Skundberg, kommunikasjonsdirektør i Kolumbus.

– Da vi stengte framdøra i april, var det kun 20 prosent av passasjerene som betalte, sier Stine Fredriksen, enhetsleder i Innlandstrafikk.

Espen Tønnesen

ETTERLYSER INFORMASJON: Espen Tønnesen mener busselskapene bør informere om at tilbudet kan bli svekket for å redusere snikingen.

Foto: Aina Indreiten / NRK

Voksne sniker mest

Busspassasjer Espen Tønnesen har kjøpt månedskort via en app på mobilen, men tror manglende kontroll gjør at noen ikke betaler.

– Når sjåførene ikke kontrollerer billettene, forstår jeg at noen blir fristet til å snike. Spesielt dersom de har fått økonomiske problemer på grunn av pandemien.

Monica Karlsen

KJØPER BILLETTER: Monica Karlsen har ikke smarttelefon, men kjøper billett på busstasjonen.

Foto: aina indreiten / NRK

Monica Karlsen mener derimot sniking er uhørt.

– Selv har jeg en gammel telefon og kan ikke noe om apper, men kjøper tur/returbillett på stasjonen.

VKT har vektere som jevnlig kontroller bussene. Dem som blir tatt for sniking, må innom busstasjonen for å kjøpe billett. Flertallet er voksne. Myhre tror at mange ikke er vant til elektroniske betalingsløsninger.

– Noen gjør dette bevisst, mens andre ikke er vant til å betale med vipps eller mobilen. For dem har vi lansert et kuponghefte. Da kan de betale uten mobil.

På bussen gjennom bakdøra

BAKDØRA: Passasjerene må benytte bakdøra for å gå på bussen, men der er det ingen automat å skanne billettene på.

Foto: Aina Indreiten / NRK

Andre steder i landet er snikingen fordelt på alle aldre.

– Det går litt på holdninger, for tilgjengeligheten for å kjøpe billett i Trøndelag er ganske god. Vi har også en SMS-løsning for dem som ikke har smarttelefon, sier Opsal.

– Noen eldre sliter med mobilbetaling, men stengt framdør og liten kontroll på bussene i Innlandet gjør også at mange benytter anledningen, sier Fredriksen.

Redusert busstilbud

Tapet for 2020 er i Vestfold og Telemark beregnet til 90 millioner kroner. Foreløpig dekkes de tapte inntektene av koronamidler fra regjeringen. Men dersom snikingen ikke reduseres, kan det få konsekvenser for busstilbudet.

– Dersom inntektene går ned, blir det utfordrende å opprettholde et godt kollektivtilbud, sier Myhre.

– Konsekvensen av å ikke betale nå, kan bli et redusert tilbud i framtida. Det er viktig å kjøpe billetter slik at vi beholder et godt kollektivtilbud i Rogaland, sier Skundberg.