Sauer åpner skjærgården

Sauebonde Ole Christian Torkildsen har tatt på redningsvest. For han må bruke båt for å se til sauene sine. De 120 sauene av rasen gammalnorsk spælsau har fått sommerjobb på øyer og holmer fra Stavern til Tønsberg. Sauene skal spise seg mette på gress, kratt og busker for at landskapet ikke skal gro igjen.

Spiste øya ned

Torkildsen setter kursen mot øya Gåsø. Når vi kommer i land, avslører breking fra skogen at det er sauer der. Brune, svarte og grå sauer kommer mot oss. Også hvite sauer av rasen norsk hvit, vil hilse på når Torkildsen roper. Som takk for at de kommer når han lokker, får de fôr. Han forteller at det er stor forskjell på øya nå og da sauene kom dit.

– For 10 år siden kunne du ikke gå rundt her. Da var det så mye nypetorn og så høyt gress at du sleit for å komme deg rundt på øya. Skjærgårdstjenesten måtte slå gresset og lage en sti opp til toalettene. Nå kan du så å si gå barbeint over hele øya, sier Torkildsen og peker rundt på øya.

Flere dyr på beite

Til og med trær har sauene spist opp. Rundt 500 kilo med blader, gress og kratt regner Torkildsen at hver sau han har spiser i løpet av en sommer.

Gjengroing av landskapet er en utfordring i Norge. Seniorrådgiver Hilde Marianne Lien på landbruksavdelingen til Fylkesmannen i Vestfold forteller at da kuene forsvant fra mange gårdsbruk på 1950 og 1960-tallet, ble det endringer i kulturlandskapet.

Setrene og små beitearealer ble ikke brukt lenger. Men nå ser hun flere beitende dyr i Vestfold.

– Det er jo en generell problemstilling over hele landet, også i Vestfold at det fine, åpne og gamle kulturlandskapet vårt gror igjen. Så det er positivt at det blir flere beitedyr, sier Hilde Marianne Lien.

Ser forskjell

I sommer beiter rundt 23 000 kyr, sauer og hester rundt omkring i Vestfold mot litt over 16 000 dyr i år 2000.

– Ser du noen forskjell i landskapet?

– Jeg legger jo merke til det når jeg er ute og ferdes i innlandet eller på øyene. Jeg ser at det er flere dyr som går ute. Det blir mer åpent. Mer areal er gjerdet inn og det er ryddet for kratt, sier hun.

Hun tror tilskudd til beitedyr er en av årsakene til at bønder satser mer på husdyr.

Vil utnytte utmark

Torkildsen sier han har sauer fordi han er genuint opptatt av å ta vare på kulturlandskapet. Som leder av Vestfold bonde- og småbrukarlag er han opptatt av å utnytte utmark for å øke matproduksjonen i verden. Økningen av beitedyr er imidlertid ikke bare positivt sier han

– Det er todelt. Noen får jo tilskudd til å dyrke gress til dyrene i stedet for å ha korn. Men alt i alt skal vi være glad for at det kommer flere dyr på beite, sier han.

Torkildsen har hilst på sauene sine og har sett til at ingen er skadet. Så setter han seg i båten igjen. Han skal til neste flokk på en annen øy.

– Dette er eneste måten å skjøtte skjærgården på for kommunene. For det ville ha vært for ressurskrevende å klare å holde landskapet oppe ved å gjøre det for hånd, sier han.