Høysesong for rampestreker: – Det var en fyr som pleide å klikke. Han jaget oss rundt med hammer

«Ringpigg». «Ringe-på-og-stikke-av». «Ding-dong-stikk». «Ring på og spring».

Kjært barn har mange navn.

Men er det uskyldige rampestreker, eller alvorlig trakassering? Vet egentlig barn og unge hva de risikerer når de ringer på en fremmed dør?

Det finnes flere svar på de spørsmålene.

Les også Mann i 30-åra fengsla etter vald med øks mot tenåring

Kan gå galt

Enkelthendelser de siste årene tyder uansett på at aktiviteten er forbundet med en viss risiko, om målet er å terge på seg huseier for alvor.

Enkelte ganger går det riktig ille, noe det finnes flere ferske eksempler på.

• I Bergen gikk det alvorlig galt for en drøy uke siden. En 15-åring ble hardt skadet, etter at en voksen mann skal ha gått løs på han med en øks. Gutten og vennene hans ringte på hos huseieren gjentatte ganger, sent på kvelden.
• I Kristiansund ble en mann pågrepet av politiet i april i år, etter at han jaget barn som hadde ringt på døra hans. Vedkommende skal ha truet med en hammer, og i tillegg tatt barnas sykler og sekker.
• I 2020 kunne Romerikes Blad fortelle historien om to menn og en kvinne som ble dømt til ulike fengselsstraffer, etter at de skal ha holdt flere ungdommer fast og påført dem vold i Nannestad. Den utløsende faktoren var nettopp «ringpigg».
• Tirsdag denne uka måtte politiet rykke ut for å roe gemyttene på Gulset i Skien, etter en verbal konfrontasjon. En huseier hadde skjelt ut noen ungdommer så kraftig at foreldrene deres blandet seg inn, og mente mannen gikk for langt.

I kommentarfeltet under sistnevnte sak på Facebook, krangler folk så busta fyker.

Noen mener barn og unge må få lov til å drive med litt rampestreker, og at det tross alt er bedre enn å sitte bak en skjerm. Andre igjen mener det er uakseptabelt, og brudd på privatlivets fred.

– Gøyere om man får en reaksjon

Ved Byskogen skole i Tønsberg er rampestreker et kjent fenomen.

– Det er jo gøyere om man får en reaksjon. Det gir litt adrenalin, sier åttendeklassingen Sigmund Ulshagen.

Han har selv opplevd å bli jaget, men har aldri blitt ordentlig redd, forteller han.

Klassekompisen Sander Hansen Falkeng sier det var mer vanlig da de gikk i syvendeklasse.

– Da gjorde vi det nesten hver dag en stund. Det var en fyr som pleide å klikke. Han jaget oss rundt med hammer, husker han.

– Hvorfor gjorde dere det?

– Det gir liksom en morsom følelse, å gjøre noe man egentlig ikke får lov til.

Una Hotvedt Kjærra opplever at eldre mennesker ofte blir sintest.

– Det hender de klikker litt, da.

Det nærmer seg Halloween med stormskritt, og ungdommene er klare for å gå «knask eller knep».

De mener det må være greit å gi en liten reaksjon når man ikke får godteri, men ett sted går grensa.

– Eggkasting eller å skade eiendommen til folk er ikke greit, mener Falkeng.

– Sunt i en tid hvor leken er presset

Ragnhild Røe Norderhus er universitetslektor ved NTNU.

Sammen med flere forskerkolleger har hun blant annet gjennomført en generasjonsstudie av lek i barndommen, der de har intervjuet personer i 70-årene, 50-årene og 20-årene.

Temaet for den siste artikkelen de skrev om temaet var røff lek, og et element av dette er nettopp rampestreker.

– Det handler jo om søken etter spenning og moro. Utfordre grenser i forhold til voksne og kanskje andre barn. Det gir også et samhold blant dem som er med på leken, sier hun.

Hun mener rampestreker hører hjemme i et barns oppvekst.

– Jeg tror det er veldig sunt i en tid hvor leken er presset. Det er mange tilrettelagte aktiviteter for barn i dag, som i større grad gjør leken mer institusjonalisert. Da er det sunt at de har mulighet til å holde på med en frilek som også kan være rampestreker, mener Norderhus.

Hun legger til at det selvsagt finnes grenser for hvor langt det er greit å drive en rampestrek, når man ser på tilfellene der ting har gått helt galt.

– Selvfølgelig, men jeg tror dette er unntakene. De vi intervjuet sier jo at det var ekstra spennende om de man ringte på hos ble sinte og reagerte. Et råd er kanskje å ignorere det, så går det som regel fort over, mener hun.

– Ikke bra

Tor Ragnar Steffensen er enhetsleder ved forebyggende avdeling i Sør-øst politidistrikt.

Han oppfordrer foreldre til å bruke sunn fornuft i dialogen med barna om rampestreker.

«Ringpigg» har han lite til over for.

– Det er en del eldre og syke folk som har utfordringer med dette. Å ringe på hos tilfeldige folk er ikke bra. Det kan oppstå en del uheldige misforståelser, mener han.