Forskere har fulgt nærmere 10.000 elever fra Østlandet i 14 år, gjennom hele utdanningsløpet og til de kom ut i arbeidslivet. Målet har vært å finne sammenhenger mellom utdanning, jobbmuligheter og inntekt.
Resultatene fra grunnskolen er svært viktige, sier forsker Eifred Markussen i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
– Det du kan når du går ut av grunnskolen, er helt avgjørende for hvordan det går i utdanningssystemet. Og målet på det er 10.-klassekarakterene.
Forskningsrapporten viser blant annet en direkte sammenheng mellom karakterene i 10. klasse og framtidig inntekt. I tillegg er det en tydelig sammenheng mellom lave karakterer i 10. klasse og det å slutte i videregående opplæring.
Forskjellsbehandling
Markussen mener studien viser at to tiltak blir svært viktige framover. Det ene er at ungdomsskolen må styrke innsatsen for å løfte svake elever, slik at de kan møte kravene i videregående skole.
Det andre er at videregående skoler bør behandle elevene ulikt, fordi de er ulike. Det vil fortsatt være slik at noen elever ikke er klare til å gjøre det som kreves, ifølge Markussen.
– Man må bli flinkere til å forskjellsbehandle elever.
Overrasket
Elever på 10. trinn ved Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg er overrasket over at karakterene er så viktige.
– Jeg har alltid hørt at ungdomsskolen ikke har så mye å si, og at det ikke er så stress om det går dårlig, sier elevrådsleder Frida Knutsen Kvernevik.
Hun legger til at det er viktig å gjøre så godt man kan på skolebenken.
VIKTIG MED INNSATS: – Så lenge elever bruker tid og legger ned en ærlig innsats så tror jeg det skal gå bra, sier Johanne Eriksen.
Foto: Karoline Stangenes / NRKJohanne Eriksen tror mange ikke er klar over hvor viktige karakterene er.
– Jeg tenker at det er litt rart at det er så viktig, men vi vet også at karakterene betyr mye fordi det er de karakterene man søker seg videre med til videregående skole.
Håpet er ikke ute etter ungdomsskolen
Selv om gode karakterer på ungdomsskolen ofte henger sammen med om man består videregående, er det håp for elever som sliter.
OMFATTENDE: Eifred Markussen er en av forskerne som står bak undersøkelsen, som har gått over 14 år.
Foto: NIFUUndersøkelsen viser at de som lå dårligst an fem år etter ungdomsskolen etter hvert tok innpå de som lå best an.
Hver fjerde elev som ikke hadde bestått videregående fem år etter ungdomsskolen hadde bestått etter 14 år.
– Hvert trinn teller. Klarer du ikke å fullføre videregående, så er det bedre å ha fullført ett år enn ingen. Og det er bedre å fullføre to år enn ett, sier Markussen.
Han trekker fram lærekandidatordningen. Det er et tilbud til ungdom som av ulike grunner ikke greier å fullføre fag- eller svennebrev.
