Nytt prosjekt skal gi maks 14 dager vente­tid for psykisk helsehjelp

«Én vei inn» er plukket ut til å være starten på det som nå kalles «Prosjekt X» i Helse- og omsorgsdepartementet.

Pilotprosjektet går ut på å ha én felles kø inn til psykisk helsehjelp, uansett hvor man trenger hjelp.

Løftet er at alle skal få første møte innen 14 dager og behandlingsoppstart innen 40 dager der det er behov.

Pasienter skal slippe lange ventetider og opplevelsen av å være kasteball i et system som sender dem i ulike retninger – eller i ring.

«Én vei inn» er testet i Vestfold, og nå er målet at det prøves ut flere steder i Norge.

– Start på større helsereform

Denne uken signerte helseminister Jan Christian Vestre (Ap) en avtale med kommunesektorens organisasjon KS om videre utrulling.

Fremover vil regjeringen løfte frem rundt ti nasjonale utprøvingsprosjekter.

– Dette er starten på en større helsereform for å fornye, forsterke og forbedre vår felles helsetjeneste, sier Vestre.

Målet til regjeringen er å organsiere helsetjenesten på nytt før den går tom for fagfolk eller at folk går til det private fordi de ikke får hjelp.

Avtalen innebærer at partene vil samarbeide på flere fagområder.

Ministeren sier dette framover også kan omfatte rusbehandling eller fysisk helse.

Han kaller prosjektene som plukkes ut i «Prosjekt X» for «radikalt innovative».

Kommune og sykehus samles

Vestre mener «Én vei inn» gir et mer effektivt helsevesen, hvor knappe arbeidsressurser blir brukt på en bedre måte.

Han hevder de unngår dobbeltbehandling og feilbehandling.

I pilotprosjektet i Sandefjord har de samlet kommune- og spesialistnivået, slik at pasienten slipper å forholde seg til ulike behandlingsnivåer.

– Det er en helt ny måte å organisere psykisk helse på. Det er ingen som får avslag, alle får god hjelp, skisserer ministeren.

– Håper dette blir framtida

Elisabeth Hanto er psykologspesialist ved DPS (Distriktpsykiatrisk senter) Vestfold. Hun er med på prøveprosjektet.

– Alle som jobber med pasienter ønsker jo å hjelpe. Å oppleve å i større grad få til å hjelpe folk der de er, heller enn å måtte bruke mer tid på å vurdere hvem som skal hvor, det synes jeg gir veldig mening.

– Både for pasienten, men også for meg personlig som helsepersonell, legger Hanto til.

Psykologspesialisten har samarbeidet med blant andre Maud Østby som er psykisk helsebehandler i Sandefjord kommune.

– Vi har jobba godt sammen. Det har vært utrolig spennende og lærerikt, sier Østby og fortsetter:

– Jeg tenker det er positivt for alle parter: Både de som søker seg hit, og vi som jobber i mottak og behandler søknader som kommer inn. Det gir kortere ventetider og er tidsbesparende.

Viktig for unge gutter

En som kjenner systemet for psykisk helsehjelp fra innsiden er Gustav Løvenhjelm.

Han er nå leder for Mental helse Vestfold og Telemark, og hadde sitt første møte med psykiatrien på ungdomsskolen.

– Mitt møte med psykolog var fryktelig skremmende, forteller han.

Løvenhjelm hadde flere utfordringer og lang vei å gå i behandling. Men han har tro på pilotprosjektet i Vestfold.

Han understreker betydningen av kjapp igangsetting, spesielt for gutter.

– Når gutter begynner å prate, så er ikke begeret fullt, da begynner det å renne over. Vi har veldig vanskelige for å prate om følelser, påpeker han.

– De må få hjelp fort. Å vente seks til åtte uker, det er for lenge for en gutt som begynner å prate, fastslår Løvenhjelm.

En fullstendig behandlingsplan trengs ikke umiddelbart, ifølge ham, men det å bli møtt raskt og tatt på alvor.

KS: Statsråden er «propell»

Den andre parten som signerte avtalen er KS ved styreleder Gunn Marit Helgesen.

Hun roser «Én vei inn» som et innovativt tiltak som startet nedenfra og opp:

– Jeg heier på alle spennende prosjekter. Og han statsråden her, han er propell. Vi ønsker begge sånne hårete prosjekter, men da må noen gå foran og teste det. Dette er fantastisk bra!

Kommunene og sykehusene er likeverdige partnere i avtalen.

Nå skal de finne ut om eksperimentet i praksis kan medføre merarbeid og større kostnader for kommunene.

– Hvis dette blir vellykka, vi får ny kunnskap og ser hvordan vi kan organisere tjenestene på, så håper jeg at det kan skaleres opp, slik at kommuner i hele Norge kan tenke som dette, sier Helgesen.