Hopp til innhold

Ny behandling for barn med spiseforstyrrelse vekker interesse

Etter økning i spiseforstyrrelser, startet Sykehuset i Vestfold med å tilby barn og unge mer hjelp med måltider. Elise Amanda Andersson (25) synes det er bra at også yngre får den hjelpen hun selv har fått.

Elise Amanda Nyheim Anderson

Elise Amanda Nyheim Andersson fra Larvik er åpen om at hun har en spiseforstyrrelse. Hun synes det er bra at også barn og unge med spiseforstyrrelser får intensiv hjelp til måltider, slik hun selv har fått.

Foto: Elise Amanda Nyheim Andersson / privat

Elise Amanda Nyheim Andersson fra Larvik har slitt med spiseforstyrrelse i flere år og har skrevet om den på bloggen sin. Hun mener det er positivt at barn og unge får mer hjelp med måltider i en periode.

25-åringen har hatt nytte av lignende hjelp på dagenheten for voksne. Hun synes det er godt å ha profesjonelle rundt seg som gir råd og hjelp.

Dermed kan man få hjelp til å stå i angsten under og etter måltider, og støtte til å fullføre og få bedre rutiner, sier hun.

Flere trenger hjelp for spiseforstyrrelser

I pandemien har det vært en kraftig økning i spiseforstyrrelser blant barn og unge. Det melder Sykehuset Østfold, Nordlandssykehuset og Oslo universitetssykehus.

Sykehus rapporterer om at yngre har fått spiseforstyrrelser og at det er flere alvorlige tilfeller.

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa) ved Sykehuset i Vestfold hadde 70 prosent økning i antall barn og unge i behandling fra 2019 til utgangen av 2021.

Økningen og behov for flere innleggelser gjorde at Bupa i Vestfold i mars 2021 startet opp med mer intensiv behandling.

Først ut i landet

Seksjonsleder Liv Ristvedt på intensivseksjonen på Bupa i Vestfold mener de var først ut i landet med et dagtilbud til barn og unge som trenger mer hjelp med å spise.

Dette tilbys når samtalene i en poliklinikk på Bupa ikke er nok.

Barn og unge med spiseforstyrrelse og deres familier kan få intensiv hjelp med måltider.

Terapeutene Birgitte Gallis, Louise Eknæs og Kjell Andre Brynilsen på det strukturerte dagtilbudet for spiseforstyrrelser hjelper barn og unge med måltider. Seksjonsleder Liv Ristvedt sier 30 pasienter til nå har fått hjelp.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

På dagtilbudet får barnet og foreldrene hjelp og veiledning før, under og etter måltider fra frokost til middag av en terapeut i inntil tre uker. Hensikten er å øve på å spise normalt, som riktig mengde og ulik type mat. Familien bor i en liten leilighet på Bupa på dagen og er ellers hjemme.

To familier har fått hjelp av gangen, men tilbudet skal utvides.

Færre innleggelser

Liv Ristvedt sier antall innleggelser for spiseforstyrrelser på døgnenheten ble halvert i 2021 sammenlignet med året før, etter at de begynte å tilby mer hjelp med måltider. Dessuten sier familier at de skulle hatt denne form for hjelp tidligere.

– Blir barn unge raskere friske av spiseforstyrrelsen etter dagtilbudet?

– Mange blir bedre. Det tar ofte lang tid å behandle en spiseforstyrrelse. Men å gi tidligere og mer utvidet hjelp i kampen mot sykdommen, har generelt stor betydning. Foreldre får også redskaper til å håndtere spisesituasjonen, som er noe av det viktigste i starten i behandlingen av en spiseforstyrrelse, sier hun.

Brødskiver med pålegg

Barn og unge med spiseforstyrrelse øver på å spise riktig mengde mat og mat som ikke bare er mager.

Foto: Hege Therese Holtung

Ble mindre redd for mat

En mor, som vil være anonym, sier de takket ja til et opphold etter at datteren hadde strevd med en spiseforstyrrelse i flere år. Hun sier det har hjulpet å være flere i kampen mot spiseforstyrrelsen og å bryte usunne mønstre.

Nå ser hun en positiv utvikling. Datteren har klart å spise mer mat og andre typer matvarer.

– Støtte og veiledende samtaler med terapeuter før, under og etter måltider har hjulpet datteren vår og oss foreldre, sier moren.

Kunne blitt sykere

Liv Ristvedt sier flere helseforetak har tatt kontakt og vurderer å starte tilsvarende tilbud for barn og unge.

– Det er fordi andre helseforetak også har sett at det har vært en stor økning i antall spiseforstyrrelser og at pasienter er sykere enn før. Og da er det jo slik at man må tenke på hvordan man kan utvide tilbudene, sier hun.

Ruth-Kari Ramleth

Overlege og medisinsk faglig rådgiver Ruth-Kari Ramleth på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus tror pasienter med spiseforstyrrelser kunne blitt sykere om de ikke hadde fått økt hjelp til å spise.

Foto: Geir Helge Roaas

Oslo universitetssykehus fikk i fjor det samme tilbudet inspirert av modellen i Vestfold. Overlege Ruth-Kari Ramleth på Bupa mener deres pasienter kunne risikert å bli sykere uten dette tilbudet.

Hun ser også at pasienter har gått opp i vekt.

Bekymret

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet er bekymret for økningen i spiseforstyrrelser under pandemien.

– Regjeringen tar spiseforstyrrelser på alvor. I budsjettet for 2022 styrker vi derfor både kommunene og spesialisthelsetjenesten slik at barn og unge skal få den hjelpen og tiden de trenger.

Hun synes det er bra at sykehus prøver nye veier for å kunne gi et mer intensivt tilbud i kritiske faser.

– I tillegg er vi opptatt av at de som får hjelpen, opplever at den har effekt og at de får påvirke egne forløp.