«Slikken» redder ålegresset i Viksfjord

I Viksfjord i Larvik truer belter av grønnalger det nasjonalt viktige ålegresset. Redningen er Norges første spesialtilpassede farkost, «Slikken».

Grønnalger

'Slikken' skyver algene mot land.

Foto: Gustav Piene

Slikken

Spesiallaget maskinskuffe som får algene vekk fra vannet.

Foto: Ivar Trondsen

«Slikken» skyver grønnalgene foran seg med en stor «plog» mot opptakstedet. Der står en tilpasset gravemaskin med en spesiallaget maskinskuffe. Den er formet som en rake, der vannet renner gjennom sprinklene, mens skuffa får med seg algene.

Slik får ålegresset bedre lysforhold og muligheten til bedre vekstvilkår.

Grønnalge – Ålegressprosjektet i Indre Viksfjord er det eneste i Norge og her testes opptaket av algene fra land for første gang.

To arter

I Norge er det trolig to arter ålegress. Vanlig ålegress er vår viktigste og vanligste art.

Dvergålegress er en sydlig art som er funnet noen få plasser i Sør-Norge, deriblant Viksfjord. Den regnes som sjelden i Norge og det er laget en handlingsplan for arten.

I tillegg ødelegger grønnalgene bruksverdien for mennesker i området.

Vellykket forsøk

Prosjektet i Indre Viksfjord begynte i 2012. I fjor testet de ut hvordan et opptak av alger kan foregå med båt.

I år tar de prosjektet enda litt lenger med en spesialtilpasset farkost, «Slikken», som skyver algene mot land.

For noen dager siden hadde de et vellykket prøveforsøk på hele prosessen.

Les også:

Grønnalger

Her dytter 'slikken' grønnalgene mot land slik at en spesialtilpassed gravemaskinskuffe kan løfte algene opp på land.

Foto: Gustav Piene
Farkosten Slikken

Her ser du hvordan maskinskuffen får opp algene etter at slikken har dyttet det mot land.

Foto: Gustav Piene

Grønnalgene som ligger i Viksfjord går lokalt under betegnelsen, slikk, og da ble det naturlig å kalle farkosten for Slikken.

Ivar Trondsen

Krevende oppgave

Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Vestfold, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning, Larvik kommune og Indre Viksfjord vel, som er prosjekteier.

Prosjektleder på Grønnalge – Ålegressprosjektet i Indre Viksfjord, Ivar Trondsen, forteller at det er en krevende oppgave å samle grønnalgene.

– Grønnalgerbeltene er massive og veldige tykke, forklarer han.

Trondsen håper de kan gjenbruke algene de tar opp, da det fungerer godt som gjødsel.

Grønnalger er som gresset, det må slås hvert eneste år.

Ivar Trondsen

Ålegresset er av nasjonal verdi

Ivar Trondsen

Prosjektleder på Grønnalge – Ålegressprosjektet i Indre Viksfjord, håper andre kan lære av deres erfaringer.

Foto: Jonas Olafsen

Det er gjort lite forskning på akkurat dette feltet. Derfor har Trondsen og teamet måttet jobbe ut egne ideer og løsninger, slik som «Slikken».

Prosjektet har en betydelig vitenskapelig interesse og Havforskningsinstituttet ved forskningsavdelingen i Flødevigen er en viktig deltaker i prosjektet.

Forskningsgruppeleder ved Havforskningsinstituttet, Frithjof Moy, forteller at prosjektet har vært viktig å jobbe frem, fordi ålegress er en viktig naturtype på nasjonal basis.

– Ålegressenga i Indre Viksfjord er truet av årevis med store oppblomstringer av grønnalger, dette har prosjektet prøvd å gjøre tiltak mot. Vi har sett på om det er mulig å drive skjøtsel for å bedre miljøforholdene, forteller Moy.

Frithjof Moy

Forskningsgruppeleder ved Havforskningsinstituttet, Frithjof Moy, forteller at grønnalgene ikke bare ødelegger for ålegresset, men også det visuelle inntrykket.

Foto: Privat

Ønsker å dele erfaringene

Han forteller at prosjektet har vært vellykket.

– Det er flere ting vi ikke har fått til, men det at grønnalgene tas opp og kan brukes som gjødsel, er jo vinn - vinn. Vi får algene bort, og kan bruke det til landbruket for å få ekstra vekst, forteller Moy.

Prosjektet er godt dokumentert, gjennom video både under og over vann, men også i bilder og tekst. Trondsen håper flere som har problemer med grønnalger, kan høste av de erfaringene de har utarbeidet.

– Vi ser at de erfaringene vi har høstet på dette prosjektet, er erfaringer vi skal legge ut i samråd med Fylkesmannen og Miljøverndepartementet. Slik kan andre ta lærdom av de erfaringene vi har gjort, forteller Trondsen.

Under kan du se hvordan hele prosessen foregår.