Utrydningstrua ku skal forsyne kulturhus med is

Ælvespeilet i Porsgrunn skal adoptere to eneggede kalver av telemarksku som skal gi dem is og iskaffe.

– Vi skal lage en egen nøtteis til kulturhuset. Endelig er det flere som får øynene opp for telemarkskua. Jeg er veldig lykkelig, sier Leiv Bjørge.

Han har jobbet for den truede arten i mange år.

– Jeg elsker telemarksku, sier han, og forteller at det kun finnes omkring 300 dyr igjen av rasen.

– Grunnen til at de færreste har mulighet til å drive med telemarksku er at den kun gir halvparten av melka en vanlig ku gir, og at det er mindre kjøtt på den. Det er synd at det er så få igjen av den, og det viktig å ta vare på og bruke de få dyra vi har, sier Bjørge.

Skal følge kalvene

De to kalvene ble født i forrige uke da avtalen mellom Bjørge og Ælvespeilet ble gjort.

– Det var en selvfølge at de måtte få adoptere dem. I årene fremover skal kalvene forsyne kulturhuset med is, og kulturhuset skal følge dem og henge opp informasjon om lynnet deres, bilder og så videre på veggen i kafeen, sier Bjørge.

Kulturhuset skal også sette navn på kalvene, og navnevalg vil bli avgjort ved en konkurranse.

Bjørge håper dette skal skape blest rundt telemarkskua.

– Det er det jeg håper på. Det er så presset i landbruket at man må produsere og man må levere. Det er nesten ikke rom for idealisme. Men jeg håper at flere nå vil se hvor viktig det er å ta vare de gamle husdyra våre slik at de ikke forsvinner, sier han.

(Teksten fortsetter under videoen)

Monopol på telemarksku-is

Per i dag er det kun Bjørge som produserer is fra telemarksku. Han har en kafé på gården sin der han kan produsere 300 liter is i døgnet.

– Det hele startet i 2006. En skotsk kar som fikk se de fine kuene mine sa at jeg måtte begynne med is. Jeg ble veldig begeistret, helt til jeg hørte prisen på ismaskinene. Da fikk jeg iskalde føtter. Men kona insisterte på at vi skulle begynne med is, og jeg har ikke angret ett sekund på at vi satset på det, sier han.

Selv om han er den eneste som driver med dette, er han ikke redd for å bli kopiert.

– Dersom isen skulle ta helt av, vil jeg gjerne få til et samarbeid med andre. Jeg er ikke redd for å bli kopiert, og jeg vil gjerne at flere begynner med dette. Jeg synes bare det er flott om andre vil satse på telemarksku, sier han.

– Hva er det som er spesielt med denne isen?

– Den har fyldig og god smak, og du kjenner at den er naturlig. Den er ikke tilsatt unødvendige ting, og det kjennes på smaken, sier han, og forteller at han får mange gode tilbakemeldinger.

Is til dronningen

Til nå har det vært noen lokale butikker og restauranter som har valgt seg isen til Bjørge. I tillegg til Ælvespeilet skal den nå ut i butikker i hele Telemark.

– Den skal ut i alle Meny-butikker i fylket. Der vil den være en del av butikkens satsing på produkter fra lokale leverandører, sier Bjørge, som er veldig opptatt av at telemarkskua får oppmerksomhet. Det vil han blant annet sørge for at den får på Bondens marked i Kragerø i juli.

– Da vet jeg at dronning Sonja kommer. Jeg håper at hun vil smake på isen. Det kunne jo hende at is fra telemarksku kunne bli hoff-is, smiler Bjørge.

(Teksten fortsetter under bildet)

– Viktig for kulturhuset

Michael Rodenbeck ved Café Ælvespeilet i Porsgrunn forteller at det er viktig for dem å samarbeide med lokale produsenter.

– Det som betyr aller mest er kvaliteten. Bjørge har høy kvalitet på produktene sine, og har skapt et merkenavn rundt telemarkskua, sier han.

Han forteller at kulturhuset vil følge de adopterte kalvene.

– Det er viktig at folk vet hvor maten vi serverer kommer fra. Her i kafeen vil de kunne se en vegg med bilder av kalvene og informasjon om dem, og dermed vil de se tydelig hvor isen de spiser eller iskaffen de drikker kommer fra, sier han.

– Er etterspørselen etter slik mat blitt større?

– Absolutt. Markedet er der. Og jeg mener at dette hører hjemme i et kulturhus. Mat er kultur, og vi ønsker å ta vare på kulturen fra Telemark.

– Hva med prisen?

– Det er noe forskjell i pris. Omtrent dobbelt så dyrt. Men vår erfaring er at folk betaler for kvalitet.