Sommeren for to år siden opplevde Åshild Levik at sønnen på åtte år kom hjem fra skolen og klagde på blemmer på foten.
– Da vi tok av buksen for å se, ble vi veldig sjokkerte over at han hadde flere vannblemmer på foten, forteller hun.
Store blemmer
Blemmene vokste og det gikk til slutt hull på dem. Det ble store sår på foten som var vanskelig å bli kvitt.
Legen mente gutten hadde vært i kontakt med kjempebjørnekjeks eller tromsøpalme. Da huden ble utsatt for sol etterpå, ble det andre- eller tredjegrads forbrenning.
– Vi er ikke helt sikker på hvordan det skjedde, men vi hadde vært på en badeplass med nyslått gress dagen før, forteller moren.
Flere henvendelser
Giftinformasjonen mottok i fjor 73 henvendelser om kjempebjørnekjeks. Det er flere enn tidligere.
Så langt i år har 15 personer ringt telefonen. Ni av tilfellene har blitt henvist til lege.
Juli er høysesong for nærkontakt med kjempebjørnekjeksen. Hvis uhellet er ute, er det viktig å beskytte seg mot sola.
– Man kan begrense reaksjonen hvis man dekker til huden, unngår sollys og bruker solfaktor. Det er også viktig å vaske med såpe og vann med en gang, sier seniorrådgiver Lene Solheim Jacobsen i Giftinformasjonen.
Det kan ta ett til tre døgn før utslettene oppstår, og derfor er det ikke alltid like lett å spore tilbake.
– Det kan bli smertefullt og ubehagelig. Det kan også vare ganske lenge og huden kan være følsom for lys i lang tid etterpå, sier Jacobsen.
Fiende i naturen
Kjempebjørnekjeksen er også en farlig fiende i naturen.
– Kjempebjørnekjeks sprer seg veldig lett og det blir tette bestander der den vokser. Den konkurrerer ut annen vegetasjon, sier forsker Inger Sundheim Fløistad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Kjempebjørnekjeks blir vanligvis 2–3 meter, men kan bli opptil 5 meter høy. En velutviklet plante kan i snitt spre 20 000–50 000 frø, men noen oppgir over 100.000 frø.
– Fordi den har så utrolig mye frø, er den brysom. Du må holde på i flere år for å bekjempe den, sier forskeren.
Monsterplanten er svartelistet som en skadelig og fremmed art. Den ble innført i Norge på 1800-tallet som fôrplante og prydplante.
Verneutstyr
I Grenland håper Skien kommune at de har bekjempet gigantplanten innen neste år. Det var Telemarksavisa som først omtalte prosjektet der landbrukskontoret kartla og fjernet alle bestander i 2012.
Nå viser årets registrering at kjempebjørnekjeksen har grodd opp igjen på kun to steder.
– Vi håper at den blir så godt som utryddet med tiltakene vi setter inn i år. Vi har funnet to nye steder i sommer, og vil følge opp med nye runder i år og neste år, sier Marion Lukkari Arnesen ved Grenland landbrukskontor.
Hotspot
Vestfold og Telemark er en hotspot for fremmede arter. Fylkesmannen har et eget prosjekt for å bekjempe kjempebjørnekjeks.
– Vi oppfordrer kommunene til å sette i gang prosjekter, og opplever økende oppmerksomhet rundt problemet, sier Hanne Thoen hos Fylkesmannen.
Bruker mye
Statens vegvesen i Vestfold, Telemark og Agder bruker 100–200.000 kroner hvert år på nedkjempingen.
– Vi har et ekstra fokus på dette for å ta det så fort som mulig. Det verste er hvis den får blomstre, sier Sigurd Wiberg ved drift og vedlikehold i regionen.