Bryggeri-sjef om formuesskatten: – Tapper oss for penger

– Formuesskatten betyr at vi må tappe bedriften for penger for å betale den skatten. Penger vi ellers ville ha brukt på å investere i ny verdiskaping og arbeidsplasser.

Det sier daglig leder Morten Gran ved Grans Bryggeri i Sandefjord. Onsdag fikk han besøk av Høyres nestleder Henrik Asheim.

– Helt meningsløst

I tråd med forslaget til nytt partiprogram, mener Asheim at Gran slett ikke tar munnen for full.

– Det er helt meningsløst at norske eiere skal betale en ekstra skatt som utenlandske eiere som konkurrerer i Norge ikke skal betale, sier Asheim til NRK.

Forslaget om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, blir etter all sannsynlighet vedtatt på Høyres landsmøte.

Om partiet inntar regjeringskontorene etter høstens valg, kan det være grunn for Gran til å sprette korkene.

Tradisjonsrikt bryggeri

Grans Bryggeri har vært på norske hender helt siden oppstarten i 1899. Ifølge Finansavisen økte de omsetningen med 20 prosent fra 2022 til 2023. Samtidig steg overskuddet fra 10 til 12 millioner kroner.

– Vi tjener jo penger og da får vi betalt eierne, som igjen må betale formuesskatt. Problemet er at det er urettferdig i forhold til dem som slipper å betale, altså de selskapene som har utenlandske eiere, sier Gran.

Asheim påpeker at formuesskatten er en særnorsk skatt og er enig med bryggerisjefen i at den rammer urettferdig.

– Selvfølgelig skal vi betale skatt når vi tjener penger, eller tar ut utbytte. Men å betale skatt av verdien av bygninger eller maskiner, det er meningsløst. Det skaper dårligere konkurranseevne for norske bedrifter sammenlignet med utenlandske, sier Høyre-toppen.

Vil beholde selskapsskatten

Høyre mener skattepengene bør bli værende igjen i bedriftene.

Asheim mener det er fullt mulig å redusere skattetrykket og samtidig bruke noe mindre penger fra offentlig sektor.

– Tenk hva du kunne fått igjen hvis det ble litt lettere å skape, investere og drive arbeidsplasser, sier Asheim.

Han understreker at norske bedrifter som tjener godt, skal betale og betaler mer skatt. Da i form av overskuddsskatt, selskapsskatt og utbytteskatt, hvis de tar ut utbytte.

– Hvorfor vil dere kutte kun formuesskatten og ikke for eksempel selskaps- eller utbytteskatt?

– Selskapsskatten i Norge er lav sammenlignet med andre land. Det som er problemet med formuesskatten, er at du betaler den helt uavhengig om du går med overskudd eller underskudd, understreker Høyre-nestlederen.

Forsker: – Vanlige folk må betale

Ole-Andreas Elvik Næss er forsker ved Norges handelshøyskole (NHH). Hans fagfelt er politisk økonomi og skatt.

Næss sier det er gode argumenter for å redusere bedriftsbeskatningen i Norge og skatten på norske eiere.

Men ifølge forskeren er definisjonen av «arbeidende kapital» en utfordring.

– Arbeidende kapital er aksjer, sier han og legger til:

– Hvis man fjerner formuesskatt fra kun arbeidende kapital, men ikke på andre typer kapital, så vil du få tilpasninger der alle som har egne aksjeselskap vil gjøre om kapitalen sin. Da slipper de helt unna, mens vanlige folk må betale.

– Vi trenger formuesskatten

Lederen av Stortingets finanskomité, Tuva Moflag (Ap), er enig med Næss i at arbeidende kapital er aksjer.

– Ap mener at vi trenger formuesskatten fordi den både bidrar til omfordeling i samfunnet og finansierer velferd.

Moflag kjøper ikke Asheims argument om at kutt av formuesskatt automatisk bidrar til nye arbeidsplasser og investering i bedrifter.

– Det er jo sånn med all skatt at den kan brukes på en alternativ måte. Sånn er det for bedrifter, men sånn er det også for privatpersoner.

– Konkurransedyktige vilkår

Hun peker på at en sykepleier kanskje vil benytte skattekutt til å investere i en større bolig, at en snekker kanskje vil pusse opp badet sitt, eller at folk heller vil bruke skattepengene på en utenlandsreise.

– Men skatten finansierer velferdsstaten vår. Den finansierer skoler, barnehager og sykehjem, så derfor er det viktig å beholde skatt som en viktig inntektskilde, sier Moflag.

– Men hva med argumentet om urettferdig behandling av norske og utenlandske bedriftseiere?

– Skatteregler, men også andre avgifter, varierer litt fra land til land. I Norge er kapitalbeskatningen, altså det du betaler i skatt på eksempelvis eiendom og formue, veldig lav sammenlignet med andre land i OECD. I Sverige er eksempelvis arbeidsgiveravgiften mye høyere. Vi mener vi totalt sett har konkurransedyktige vilkår for norske bedrifter.