«Ukjente» Hjalmar saboterte tyskerne alene: – Større enn Vemork-aksjonen

Lørdag 20. januar 1945.

Den 28 år gamle torpedomekanikeren låste seg inn på det tyske torpedolageret på Østøya i Horten. Til daglig jobbet han på militæranlegget, men denne dagen for 75 år siden hadde han sprengstoff under jakka.

Målet var å sprenge hele lageret i lufta helgen det var få nordmenn på jobb. Lederne for motstandsbevegelsen i London hadde gitt Berge grønt lys, men bare hvis Horten by ble skånet ved en eksplosjon.

På lageret fjernet han 32 skruer på et av torpedohodene, la inn sprengstoffet og en tennblyant, og en dose med syre. Sakte, men sikkert, skulle det utløse eksplosjonen.

Han satt torpedohodet sammen igjen og dyttet torpedoene på lageret sammen for å sikre at eksplosjonen skulle få effekt.

Ingen oppdaget hva Berge holdt på med. Tennblyanten skulle aktiveres 12 timer senere og Berge kom seg av øya.

– Han visste at han ville bli tatt, for han kvitterte ut nøkkelen på lageret, forteller lokalhistoriker og ansatt ved Marinemuseet i Horten, Jan Ingar Hansen.

Søndag gikk sprengladningen av. 184 tyske torpedoer og til sammen 52 tonn sprengstoff gikk i lufta.

– Enkelte har betegnet eksplosjonen som et jordskjelv. Byen ble spart, selv om mange merket den kraftige eksplosjonen. En tysk soldat mistet livet og åtte ble skadd, forteller Hansen.

Jaktet på

På fastlandet i Horten sto kona Karin og sønnen Rolf på tre år klare til å dra til Sverige. Berge hadde gjort det klart for motstandsorganisasjonen Milorg at han ville gjennomføre aksjonen hvis han og familien fikk dra dit.

Et heftig vintervær endret reiseplanene. Familien strandet i Oslo mens tysk sikkerhetspoliti fikk beskjeden fra kolleger i Horten;

«Gjerningsmannen – en arbeider – er kjent, men har vært borte siden lørdag. Flyktet med kone og barn».

Faren til Hjalmar ble tatt til fange. Tyskerne mistenkte at Hjalmar hadde søkt tilflukt hos ham og sendte faren til fangeleiren på Grini.

Flere uker gikk og familien byttet leilighet flere ganger i Oslo. Kona og sønnen ble sendt tilbake til Vestfold, via Tjøme, og fraktet over til Sverige med båt.

Hjalmar Berge spente på seg skia med noen fra Oslo-gjengen og tok seg over til Sverige.

– Større enn tungtvannsaksjonen

Tyskerne hadde på denne tiden trukket ubåtaktiviteten oppover i Europa og lageret i Horten var viktig for tyskernes ubåtaktivitet, ifølge Hansen ved Marinemuseet.

Etter aksjonen var det fem torpedoer igjen i Sørøst-Norge.

– Grunnen til at historien hans ikke er så kjent skyldes at hjemmestyrkene ikke skulle premiere eller gi medaljer til de som gjorde denne type aksjoner, sier Hansen.

Likevel fikk sabotasjeaksjonen en høy stjerne hos sjefen i motstandsbevegelsen.

– Sjefen for den verdensomspennende militære motstandsbevegelsen (SOE), Sir Colin McVean Gubbins, rangerte dette som noe av det største som hadde skjedd under krigen i Norge. Også høyere enn tungtvannsaksjonen på Rjukan, forteller Hansen.

– Grunnen til det var at krigen var i en sluttfase og ubåtene var en stor trussel mot de alliertes konvoitrafikk, forteller han.

Hjalmar Berge fikk den britiske kongens tapperhetsmedalje, The Kings Medal of Courage - i likhet med Max Manus.

- Ikke sammenlignbart

Historiker Knut Flovik Thoresen har skrevet flere bøker om andre verdenskrig og er tidligere kaptein i forsvaret. Han mener det ikke er riktig å sette tungtvannsaksjonen på Rjukan opp mot Berges aksjon.

Ubåtkrigen om Atlanterhavet var tapt for tyskerne allerede i 1943, forteller han.

– Berge er utvilsomt en viktig krigshelt, men tungtvannsaksjonene strakk seg fra november 1942 til senkningen av D/F Hydro 20. februar 1944 og var mye mer ressurskrevende å gjennomføre. De allierte satte store strategiske ressurser inn for å hindre at tyskerne skulle kunne utvikle hydrogenbomben, sier han.

Han trekker frem at hadde tyskerne klart å utvikle hydrogenbomben, hadde dette med stor sannsynlighet påvirket krigens gang.

– Jeg mener ikke at den ene aksjonen var mindre dristig enn den andre, det jeg mener er at utover at det dreier seg om sabotasje var ikke disse aksjonene helt sammenlignbare.