Året var 1956. Europa var fortsatt splittet og bekymret etter den harde krigen. Hvordan skulle man på ny forene nasjoner? En sveitser ved navn Marcel Besancon visste svaret: Med musikk.
Eurovision Song Contest ble født.
Hør radioreportasje med de mest kjente låtene gjennom historien her:
Nesten 60 år har gått siden ideen om Melodi Grand Prix ble unnfanget. Det har gitt Norge store høydepunkter og nedturer. Her får du hele historien, med lydsnutter av våre mest kjente klassikere.
Norge var skeptiske
Lille, skeptiske Norge ventet noen år før man deltok i det nye konseptet Eurovision Song Contest. Som alltid to år etter svenskene, stilte vi til start i 1960, med urnorske toner, «Voi Voi»!
Nora Brocksteds fjerdeplass gjorde oss stolte i hjertet, Norge kunne ikke bare stå på ski, vi hevdet oss i det europeiske selskapet også i musikkens verden!
Men suksessen viste seg snart å være et blaff. År etter år kjempet vi om sisteplassen (med unntak av Åse Klevelands tredjeplass i 1966), men tro ikke at Ola og Kari nordmann aksepterte nederlaget uten å komme med stadig mer kreative forklaringer.
Kirsti Sparboe var hellig overbevist om at hennes sisteplass i 1969 skyldtes boikott av Norges selfangst. At det kunne skyldes at refrenget var av særdeles lite sofistikert art, var det ingen som ofret en tanke: «Oi, oi, oi, så glad jeg skal bli, når ikke lenger han har noen på si!»
(artikkelen fortsetter under bildet)
Nora Brockstedt fikk æren av å være Norges første deltaker i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix, i London i 1960. Her er hun foran resultattavlen, den viste en svært hederlig fjerde plass for Norges del.
Foto: SCANPIX / SCANPIXABBAs revolusjon
Jahn Teigen og Anita Skorgan var norges Melodi Grand Prix-konge og -dronning på 1970- og 80-tallet. De vant sammen den norske finalen i 1982 med den sentimentale balladen 'Adieu'.
70-tallet meldte sin ankomst i slagerkonkurransen. ABBA revolusjonerte Grand Prix med Napoleonshatt og slengbukser. Norge kastet på seg diskobuksene to år etter alle andre, og på 70- og 80-tallet var spørsmålet: Var det Jahn Teigens eller Anita Skorgans år i år?
I 1982 og 1983 forente de i tillegg kreftene, og deltok sammen for Norge.
Men selv ikke Teigens spretne splitthopp kunne forhindre de berømte 0 poeng i 1978.
Les også: Alt om siste nytt på MGP-fronten finner du her
– Største dag siden frigjøringen
Men så, i Gøteborg den 4. mai i 1985 ble Norge som født på ny. I løpet av tre magiske minutter ble hele Europa farget rosa, livet var en sorgløs pastell.
Dagbladet hadde eget Bobbysocks-bilag dagen derpå, og lesere skrev at det var den største dagen siden frigjøringen. Bobbysocks cruiset gjennom Norge i rosa seiersbil. og fikk sin fortjente hyllest, Peer Gynt-prisen fikk de også senere samme år.
NRK har laget en serie hvor man vurderte hvor stor betydning seieren hadde for norsk pophistorie.
Etter 25 tøffe år i Eurovision var det endelig Norges tur til å juble i 1985. Rolf Løvlands fengende toner og den sprudlende energien til Bobbysocks viste seg å være uimotståelig for Europa.
Foto: NTB arkivfoto: Erik Thorberg/ScanpixTilbake til bunnen
Men snart var vi tilbake der vi «hørte hjemme», på bunn av resultatlistene. Aller verst gikk det da Norge ville vise at vi forsto de store sammenhengene i verden, som Berlinmurens fall. Ketil Stokkan sang «Brandenburger Tor», fasiten ble en av Norges ti sisteplasser, noe som er soleklar rekord.
Gjennom hele Grand Prix-historien hadde Norge lidd av å ha et språk blottet for universell forståelse. Hva hadde vel vi å stille opp med, målt mot amorøse franske ballader, eller refrenger på verdens popspråk engelsk?
Men i 1995 ble vi på ny reddet av «trollmannen» fra sør, Rolf Løvland. Han skrev et bidrag nesten blottet for ord. Alle fioliner i verden snakket jo samme musikalske språk.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Norge ville vise at vi var interesserte i det som foregikk rundt om i verden, da Ketil Stokkan sang 'Brandenburger Tor'. Men Europa var langt fra imponerte og skjenket oss en av mange sisteplasser.
Foto: Løchen, Per / SCANPIXInternasjonale trender
Inn på 2000-tallet erobret Øst-Europa konkurransen, mens Norge, som nå fikk synge på engelsk, ville vise vi var en internasjonal metropol. Vi hadde også lært oss både salsa og paso doble, via «Skal vi danse», eksemplifisert ved Guri Schankes «Ven A Bailar Conmigo» (nådde ikke finalen).
Vi hadde afrikanske rytmer i blodet (Stella Mwangis «Haba Haba») og vi hadde teften for orientalsk dramatikk (Toojis «Stay»)
En viktig ting hadde vi glemt på veien. Norge gjør det best da vi dyrker vårt eget særpreg, som Askeladden med fela. Aleksander Rybak sanket tidenes høyeste poengsum, 387 i tallet, taperlandet Norge inntok nå historiebøkene også på grunn av vår suksess.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Med framtoning som Askeladden med fela, omkranset av vakre norske jenter og dansegruppen Frikar var tidenes høyeste poengscore sikret for Alexander Rybak. Rekorden på 387 poeng står fortsatt.
Foto: Pontus Lundahl / ScanpixStørre enn noensinne
Hvor går så veien videre? Eurovision Song Contest er inne i sitt 59. år, større enn noensinne. 7 deltakerland har blitt til 37, russiske bestemødre, spanske señoritas og østerrikske transvestitter konkurrerer om oppmerksomheten, vindmaskinene blafrer som aldri før.
Marcel Besancons oppfinnelse var genial. Måtte han en dag få sin statue, og status som en verdens største oppfinnere.
Historien om Melodi Grand Prix er verdens vakreste eventyr.
