Han kan være den siste som så algen

Sommeren 2008 kunne Telemarksavisa vise fram en strålende fornøyd botaniker som holdt fram en slimete, rødbrun masse mot fotografen. Han var ellevilt begeistret over funnet.

Denne røde algen var første gang beskrevet i 1912. Så var den borte i 80 år. Men på 90-tallet kom Anders Langangen plutselig over noe han ikke hadde sett før.

Han tok med seg noen biter hjem og undersøkte, og ble heftig begeistret. Det var den lenge savnede rødsporetråden (Sphaerolea annulina).

I 15 år fortsatte han å oppsøke det samme stedet utenfor Langesund. Sommer etter sommer. Men ingen alger var å se. Før i 2008. Da var han der igjen og sannelig; det var algen også.

Så kom sommeren 2009. Og en uventet storm.

Ikke penger å få

Anders Langangen føler seg veldig alene om å bekymre seg for algenes framtid. Pengene og oppmerksomheten går i stor grad til større, og gjerne pelskledde, dyr. Den såkalte pandaeffekten; de søte med store øyne og myk pels.

Alger får mest oppmerksomhet når de ødelegger badevannet.

Regjeringen har jevnt over økt pengepotten til vern av arter og naturområder. I 2021 går 2,4 milliarder kroner til ulike typer vern og støtte. Det hårete målet er: «Ingen arter og naturtyper skal utryddes».

241 arter i Norge er kritisk truet, ifølge Rødlista fra 2015. Bare 5 av dem er pattedyr. De fleste er sopp, lav, biller og insekter. Noen av dem er antagelig allerede utryddet. Det får vi vite når den oppdaterte Rødlista kommer i senere i år.

Fjellreven er blant de artene som har fått det bedre.

Det nytter å prøve

I 30 år har Norge jobbet med å få opp bestanden av fjellrev. Det har vært vellykket.

Rapporten for 2019 viser at antallet fjellrev har tredoblet seg siden 2007. I 2020 kom det 31 nye kull til verden . Det er ny rekord for en art som nesten ble borte i Norge.

WWF har sluttet å jobbe med å redde fjellreven fordi så mange andre gjør det og trusselen regnes som redusert.

De konsentrerer seg blant annet om ulv i stedet. En art som er truet i Norge, men som det finnes i store deler av Europa.

I 2017 ble 14 ulver i Trysil radiomerket. Det kostet 1 million kroner.

Seniorrådgiver i WWF, Sverre Lundemo, sier ulv er en symbol-art det er lett å få oppmerksomhet om. Blant annet fordi den er så politisk brennbar.

– Klarer vi ikke å redde ulven, som er så lett å få oversikt over, så sier det mye om hvordan vi da skal klare å redde andre sårbare arter. Arter som er vanskeligere å følge med på og få oppmerksomhet om, sier han.

Engasjementet rundt ulv er stort. Både i media, blant politikere og hos folk flest på sosiale medier. Lundemo sier at det på grunn av den svært politiserte forvaltningen brukes uforholdsmessig mye penger på ulv framfor andre mer truede arter.

Hvem har hørt at vierspurvens sang ikke ble hørt i skogene i Hedmark i fjor?

Norge har en plan for å prioritere hundrevis av arter som er i ferd med å forsvinne. Etter fire år står det bare 14 arter på den lista.

Men det finnes håp.

Noen arter dukker opp igjen. På Notodden fant man i november 2019 en barkbille som var regnet som utdødd. Ingen hadde sett den på 100 år. 

Håp har også en botaniker som vandrer langs kysten i Langesund.

Nyttig eller stor

Det er mange arter å følge med på hvis vi skal redde dem fra å bli utryddet. De største er lettest å få øye på. Hval, ulv, rev og hubro.

Så er det kanskje ikke så farlig med biller, sopp og alger? Anders Langangen vet ikke hva den algen han fant ved Langesund i Telemark skal være godt for. Men han mener den også har sin rett til en plass på jorden. Selv om den ikke er pen eller nyttig for mennesker.

Men kanskje er det med algen som med spyttet til gilaøglen? Den kan være livreddende og økonomisk attraktivt. Vi vet det bare ikke.

Spyttet fra den fargerike øglen viste seg nemlig å inneholde et hormon som virker mot diabetes. I dag får mange i hele verden dette i en sprøyte. En bieffekt er at det virker slankende. Det skriver Anne Sverdrup-Thygeson om i boka «På naturens skuldre».

Hun mener noen få arter får mesteparten av både oppmerksomhet og forsknings- og overvåkingsbudsjetter. Det er ikke nødvendigvis de viktigste.

– Stygge og usexy små ting i naturen er det hele livet vårt hviler på, sier hun. De holder hjulene i gang i naturen. Insekter, biller, sopp, mose. De trenger å bli sett og verdsatt.

Men de små er ikke like enkle å telle. De kan ikke radiomerkes og derfor er det vanskeligere å vite om de er borte eller øker i antall.

– Vi må slutte å prate om det! Det må handles, understreker hun.

Hun mener det viktigste man kan gjøre nå, er å få tilbake stillinger med kunnskap om natur i alle kommuner. Så naturen ikke taper hver gang det skal bygges vei eller kraftlinjer.

Langt til neste tre

Hvis man leser Rødlista , så ser man at den vanligste trusselen for de truede artene er endringer i deres naturlige levemiljøer. Utbygginger i strandsonen, bekker i rør, hogst, pløyd mark og annen menneskelig aktivitet.

Botaniker Langangen varslet kommunen om funnet av den sjeldne, røde algen i 2008. Han ville sørge for at ingen skulle bygge noe akkurat der. Han fikk aldri noe svar.

Regjeringen satser stadig mer på å verne hele naturområder fordi det er viktig med nok plass. Det trenger ikke å koste noen ting. Man bare lar skogen stå i fred. Det hjelper lite å verne ett enslig tre fordi det bor sjeldne biller der, hvis det er langt til neste tre når det de bor i råtner bort. Det sier Snorre Henriksen i Artsdatabanken. Han jobber med rødlistearter til daglig.

Han sier det er vanskelig å si hvilke arter som fortsatt eksisterer. Det er så mange som er helt på kanten av stupet. Man er ikke engang sikre på at man vet om alle som finnes der ute.

Den siste sommeren

I 2009 reiste Anders Langangen tilbake til sin faste algeplass, og gledet seg over nok en algeoppblomstring.

To år på rad var overraskende. Men algen er sånn. Den ligger på lur til forholdene er perfekte, så setter den i gang med å forsøke å formere seg. Det er ikke alltid den klarer det. Faren for å tørke ut før den kommer i mål er stadig til stede.

Sommeren 2009 lå alt til rette for suksess. Algen var grønn, skulle snart bli brun og til slutt rød. Så seilte Full City inn fjorden mot Grenland.

Det var en kraftig storm den natten og skipet ble ankret opp utenfor Langesund. Men skipet slet seg og drev mot land. Ulykken var et faktum i det skipet traff Såstein. Olje rant ut og forurenset kysten fra Grimstad til Larvik. Langesund og algene var midt i dramaet.

Siden har ingen sett noe til den røde algen i Langesund. Heller ingen andre steder i Norge og våre naboland.

Nå er håpet at den kan ha gjemt seg i en liten sølepytt på land. At noen sporer fortsatt finnes på et fuktig sted ingen har sett og at den plutselig får en sommer med perfekte forhold og en ny sjanse.

Men det kan også hende at Anders Langangen var den siste som så rødsporetråd i levende live i Norge.

Han fortsetter å besøke Langesund hvert eneste år. Han har beholdt håpet om et gjensyn.