Flukten til Norge ble bryllupsreisen

– Alt stemte med han, sier Snor Mhabadi (19) om sin ektemann.

– Jeg falt for hennes styrke, sier Azhwan Krewa (19).

Møttes i krigsleir

Begge er kurdere fra Iran, men fant hverandre i en krigsleir i Irak. Begge forteller at de har fedre som er med i Pehsmerga-styrken, som ønsker at Kurdistan skal bli en egen stat. De kjempet også mot IS.

Bostedet var en base for soldater utenfor Erbil i Irak, og fedrene deres dro ofte til grensen for å krige. Familiene ble igjen, men måtte sove bevæpnet i frykt for angrep.

Etter solnedgang kommer det alltid soloppgang sies det, og slik var nok deres første møte.

Azhwan pleide å smugtitte på Snor, og hun skjønte fort hva han ønsket da han stadig dukket opp foran teltet til familien hennes.

– Jeg visste om flere som ønsket å fri til meg, men da jeg så på han, visste jeg at han ikke var som de andre, forteller Snor.

Etter ett år tok Azhwan tak i det, og fikk foreldrene sine til å spørre om hennes hånd. Svaret ble ja.

Minne fra Horten

To dager etter at de ga sine løfter til hverandre måtte de flykte til Norge. For Snor ble det slik at hun måtte forlate sin familie og flykte med Azhwan og hans familie.

– Veien var ikke lett, sier Snor, men legger til at den ble litt enklere med Azhwan ved sin side.

De kom til Horten for ett års tid siden, og nå har de vært gift like lenge.

I Horten traff de frivillige Raeika Dara, som selv har bakgrunn fra Iran.

– Jeg fikk høre deres historie og satte i gang et lite prosjekt for å gi dem de bryllupsminnene de aldri fikk, sier hun.

Over 25 frivillige i Horten stilte opp for å gi dem en dag de aldri kommer til å glemme.

– Vi fikk inn rundt seks brudekjoler. Frivillige ordnet alt fra tiara til fotografering, forteller Raeika Dara.

Usikker fremtid

Det unge paret takker alle frivillige som stilte opp. En av dem var fotograf Helle K. Hagen.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bidra, men på grunn av en hektisk livssituasjon har det vært vanskelig.

– Men da jeg fikk denne forespørselen, sa jeg ja med en gang. Fotografering er jo noe jeg kan, fortsetter hun og smiler.

For Snor betyr det ekstra mye. Hun ønsker nå å sende bildene til sin familie som hun forlot i krigsleiren for å kunne være sammen med mannen hun elsker.

Nå som det er bestemt at mottaket i Horten legges ned, vet de imidlertid ikke hvor veien går videre. De venter fortsatt på svar om de får oppholdstillatelse eller ikke.

– Vi håper at dette kan bli et godt minne fra Horten, sier Raeika Dara.