Solin (28) bruker Instagram for å utøve aktivisme: – Det føles som en varm klem i sjela

– Det å se at det blir satt lys på og blir prata om føles som en varm klem i sjela, hvis jeg skal være ærlig.

Det sier Solin Tair (28) fra Tønsberg.

Hun er en av flere unge som tyr til sosiale medier for å dele videre informasjon og aktivisme om krigen.

Over 60.000 palestinere er drept, og FN har slått alarm om katastrofal sult i Gaza.

Tair ønsker å vise at situasjonen opprører. Ikke minst kjenner hun på et ansvar.

Hun viser blant annet engasjementet sitt slik:

– Vi har det så trygt og godt her i Norge, og så ser man realiteten til andre mennesker som vi deler denne kloden med. Det er det verste marerittet man noensinne kan tenke seg, sier hun.

Solin er kurder, og kom til Norge med familien da hun var to år.

Den gang flyktet familien fra situasjonen i hjemlandet. Akkurat dette gjør at engasjementet kjennes ekstra nært, og viktig.

Gjennom Instagram har Solin kommet i kontakt med flere palestinske familier.

– Ingen av dem har det lett, men de er så takknemlige for at vi er her for dem. Det gir veldig mye tilbake å kunne å være en kilde til håp for disse familiene.

Stort engasjement i sosiale medier

At krigen i Gaza vekker engasjement hos unge, merkes av flere store norske hjelpeorganisasjoner som aktivt deler innhold på sosiale medier.

– Engasjementet er absolutt stort rundt disse temaene. Spesielt nå i det siste med sakene om Oljefondets investeringer.

Det sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

Om flere unge donerer til hjelpeorganisasjonene nå enn før, kan ikke bekreftes.

Her sier blant annet Amnesty at det fortsatt er flest eldre som gir store summer.

– Men i sosiale medier er det tydelige trender som viser at unge engasjerer seg svært sterkt. Både ved å dele innhold, kommentere, like og skrive under på våre nettsider, sier Sindre Stranden Tollefsen, kommunikasjonssjef i Amnesty Norge.

Enorm vekst av unge medlemmer

Også Palestinakomiteen merker at unge ønsker å aktivt gjøre noe for situasjonen i Gaza.

Lederen av Palestinakomiteen, Line Khateeb, kaller utviklingen for et generasjonsskifte.

Før 7. oktober 2023 hadde Palestinakomiteen rundt 5500 medlemmer, hvor den største aldersgruppen var over 50 år.

Nå er tallet opp i 12.807, og den største aldersgruppen blant medlemmene er mellom 20 og 30 år gamle.

– Det er veldig positivt og håpefullt, sier Khateeb.

Mener et ungt engasjement er viktig

Camilla Wiig er førsteamanuensis hos Universitetet i Sørøst-Norge, og har forsket særlig på unges digitale liv.

Hun tror et ungt politisk engasjement er viktigere nå enn noen gang. At det er sosiale medier der unge uttrykker dette, er ikke overraskende, mener hun.

– Det er deres plattform for å uttrykke seg og for å vise både engasjement og motivasjon, sier Wiig.

– Verden har endret seg dramatisk. Unge får daglig inn informasjon om krig, konflikt, klima, natur, katastrofer og globale utfordringer inn i feeden sin, ikke minst også fra antidemokratiske krefter, som for eksempel «fake news», sier hun.

– Man må ikke snu ryggen til

Solin er nøye med å se at informasjonen hun deler stemmer.

Hun mener palestinernes lidelser har vært lite omtalt i media. Dermed kjennes det viktig å selv dele.

– Dette er jo ekte liv, ekte mennesker. Med håp og drømmer og planer, akkurat som oss.

Å finne et nettverk av andre aktivister har vært en viktig rot til trygghet og ro for Solin.

– Mange kan også kanskje føle på at de ikke «deler nok» rundt krigen på sosiale medier. Hva tenker du om det?

– Man må ikke få dårlig samvittighet for å ikke strekke til på alle plan, sier Solin.

– Men det å snu ryggen helt, det syns jeg blir veldig feil. For vi har alle et ansvar for hverandre. Vi deler denne verden sammen.