Fastelavn, kommer fra tysk og betyr ”kvelden før fasten”. Skikken er opprinnelig katolsk og i vårt kirkeår varer fasten i førti dager fra Askonsdag. Den som teller etter vil finne ut at det er 45 dager i denne perioden, men søndagene ble ikke regnet med, for da slapp man å faste.
Boller med krem
Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing.Den gamle skikken tilsa at man skulle spise ni ganger i hvert hjørne av stua, for dette skulle gi mat hele resten av året. Stor sett sto flesk og feit suppe med melboller på menyen.
Dagens fastelavnsboller er det eneste som er igjen av denne gamle skikken. Fastelavnsboller er ekstra gode boller som skal fylles med noe godt, det vanligste er syltetøy og krem, men bollene kan også fylles med mandelfyll.
Mangler du den gode bolleoppskriften eller har lyst til å prøve en ny oppskrift? Her er Lise Finckenhagens oppskrift. Se hvordan Ingrid Espelid Hovig gjorde det i 1988.
40 000 fastelavnsris betaler for doktorgrad
Sanitetskvinnene har laget og solgt fastelavnsris siden 1946. Den gangen lette de etter en måte å tjene penger på, og ideen om de pyntede bjørkerisene kom fra Sverige. Sanitetskvinnene bruker pengene de tjener på risene og støtter ulike gode formål.
Anne Marie Jahre Larsen viser frem noen av fastelavnsrisene sanitetskvinnene i Sandefjord har laget.
Foto: Anne Melsom Bjerke / NRK- 40 000 solgte fastelavnsris må til for å betale for en doktorgradutdanning, forteller Anne Marie Jahre Larsen som leder Sanitetsforeningen i Sandefjord
Som et eksempel nevner hun en kvinnelig forsker, som forsker på bulemi og spiseforstyrrelser. Hun har fått penger fra foreningen for å kunne forske på dette i tre år.
Tidligere var det tradisjon at barna kunne vekke de voksne med bjerkeriset på fastelavn.
Foto: Opplysningskontoret for meieriprodukter/Mari SvenningsenSanitetskvinnene får hjelp av speidere til å hente bjerkerisene, så samles kvinnene i ukene før fastelavn for å binde fjær og pynt på risene.
Førstemann opp kunne rise resten
Bruken av riset er forandre seg fra tidliger tider og til i dag. I følge hedensk skikk skulle riset øke fruktbarheten til kvinner, dyr og trær. Fastelavnsriset ble derfor opprinnelig bare brukt på unge, gifte kvinner som ennå ikke hadde fått barn. I våre dager er det en hyggelig fargeklatt, som minner oss om våren som er i anmarsj.
Tidligere ble riset brukt til å slå med. Skikken var at førstemann opp på fastelavnssøndag, kunne gå rundt og rise dem som ikke hadde stått opp ennå.
Etter at alle hadde fått ris, koste man seg med fastelavnsboller og sjokolade. Tradisjonene med boller og kakao har overlevd helt fram til i dag.
