22. juli 1945 ringte kirkeklokkene for et ungt og forelsket par.
Lite visste de da at dette ekteskapet skulle vare i mer enn 70 år, noe de fleste bare kan drømme om.
Møttes på dans
Det var i 1945 at var det klart at andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen var over, og vi kan jo bare tenke oss til den gledesrusen som ekteparet Baumann følte da de gav hverandre sitt «ja».
Men før de giftet seg så måtte de jo bli kjent med hverandre. Og det var tilfeldighetene som skulle ha det til at 23 år gamle Arne Baumann fra Vadsø befant seg i et danselokale i Kodal.
Der var også 22 år gamle Solveig, og det oppstod søt musikk mellom de to.
– Jeg sa til venninna mi at han skulle jeg ha fast følge med, da lo hun og sa at jeg «ikke måtte tro så stort om meg selv», minnes Solveig og smiler.
Interessen viste seg å være gjensidig, og etter litt mer dans og prat bestemte det unge paret seg for at det skulle bli de to.
Avhengige av hverandre
Solveig ble raskt gravid med deres førstefødte datter da Arne dro til Sverige for å finne fred under krigens dager.
Og som en av de voksne døtrene skriver i kortet til foreldrene sine på jernbryllupsdagen; «Gleden var stor da han kom hjem. Da kunne han jo gi Reidun en klem».
Kort tid etter ble bryllupet et faktum. Selv om paret har vært fra hverandre til sammen i tretti år ettersom Arne jobbet som hvalfanger, kunne de nylig feire jernbryllupsdag.
Fire døtre har de fått sammen, og paret mener selv at de to er mer avhengige av hverandre nå enn noen gang.
– Vi har hatt våre opp- og nedturer som alle andre ektepar, men jeg har aldri tenkt på å forlate ham, sier Solveig. Arne (93) svarer at det er gjensidig.