– Det bråker bokstavelig talt hjemme hos linentusiast Sveinung Danielsen på Østerøy i Sandefjord. For når han skal skille linfibrene fra barken på linstråene må han banke på stråene med et redskap som heter nettopp bråke.
Danielsen fikk interessen for å produsere lin fra sine foreldre.
– Far og mor var interessert i gamle ting og far dyrket litt lin. Så jeg fikk det tidlig inn. Da jeg ble voksen har jeg dyrket ca. 5 m² med lin hvert år i hage. Det er nok til at jeg har nok å gjøre. Og nå når jeg er pensjonist har jeg bedre tid til det.
Nå er han aktiv i foreningen Norges Linforening som stiller ut redskaper og holder marked på Quality Hotell Oseberg lørdag 1. mars.
Mange operasjoner fra frø til tekstil
Lin dyrkes av linfrø som de fleste av oss spiser til daglig i brød og knekkebrød.
Linet ser nesten ut som blondt hår når fibrene er skilt fra barken
Foto: Helena Rønning / NRKNår stråene er høstet, tørkes de, legges i vann for å råte. "Barken" som beskytter fibrene inni stråene må bankes vekk først. Deretter skjæres vekk med en trekniv og til slutt gres fibrene rene på en hekle, en slags børste.
Da kommer de tynne fibrene fram som spinnes til tråd og kan brukes til veving.
Lin klar for en renessanse
Danielsen er sikker på at lin vil bli mer og mer brukt.
– Det er jo et naturmateriale og i vår tid søker vi tilbake til det opprinnelige.
