– Jeg vil bruke kremasjonsaske fra kvinner i et verk om kvinneundertrykkelse i Irak og Norge. Det sier Kunstnerstipendiat i Skien Shwan Dler Qaradaki til TA. Prosjektet kalles «Wake up!».
– Mitt ønske er å bidra til diskusjon omkring noe som er tabubelagt, sier han til ta.no.
– Hovedidéen er å omtale kvinners selvmord i Nord-Irak. Hvordan de, i alderen 15 til 25 år, velger å gå gjennom den smertefulle prosessen når de tar livet sitt ved å brenne seg selv. Det er veldig problematisk i Kurdistan i Nord-Irak. Dette er den største grunnen til at jeg tenker på aske fordi det er det som blir igjen av deres lik, sier han til NRK.
Han vil bruke kvinnehår og aske som symboler på et stort lerret. Dler Qaradaki sier han ikke kan bruke vanlig aske.
– Det ville ikke blitt det samme om jeg skulle brukt aske fra for eksempel et dyr, det er jo kvinner det handler om, sier han.
Kvinnefrigjøring
Dler Qaradaki sier dette handler om kvinnefrigjøring.
Hvordan bidrar dette til kvinnefrigjøring i Kurdistan?
– Kanskje ikke frigjøring, men kanskje det kan bidra til en debatt om bedre rettigheter til kvinner. Kvinner har lite rettigheter i Nord-Irak, sier han.
– Det er klart at noen blir provosert av dette, men det er ikke det jeg er ute etter i det hele tatt, sier kunstneren.
Han forteller at han kun vil bruke aske fra noen som har godkjent det. Kunstneren sier at han utsetter prosjektet til han eventuelt får noen kvinner som frivillig donerer sin aske etter sin bortgang.
– Voldsomt
Biskop Olav Skjevesland. Arkivfoto.
Foto: NRKBiskopen i Agder og Telemark Olav Skjevesland har sterke motstillinger mot dette prosjektet.
– For det første så er det det rent estetiske følelsesmessige rundt dette som er ganske voldsomt. Så er det det rent formelle. Her er det spørsmål om formalia, for man kan ikke behandle asken av et menneske på hvilken som helst måte. Det er regelverk for dette, sier han.
– Jeg er ikke snerpete når det gjelder kunstsyn. Her blir materialene og virkemidlene så voldsomme at budskapet blir slått i hjel, mener Skjevesland.
Kunstneren er ikke redd for at budskapet blir borte.
– Det er et så alvorlig tema at det må brukes alvorlige virkemidler for at det skal gå inn på folk, sier han.
