– Det blir ingen smørmangel i vinter

Smørmangelen i fjor vinter kom overraskende på Tine, og tomme butikkhyller skapte overskrifter og debatt i alle landets medier.

Økt forbruk av fete meieriprodukter som følge av at mange fulgte lavkarbodietter fikk mye av skylden.

• Nå skal Norge kjøpe svensk smør
• Se, nå hamstrer svenskene smør
• Tine frykter ny smørkrise

Dårlig fôr

Harald Volden, som er professor ved Universitetet for miljø og biovitenskap og fagsjef i Tine, mener årsaken er mer sammensatt.

– Jeg tror det først og fremst skyldtes den dårlige grovfôrkvaliteten. Produsentene så da at melkeytelsen falt og så prøvde de å kompensere ved å gi mer kraftfôr.

Ifølge Volden vil økt bruk av kraftfôr gi en høyere produksjon av melk, samtidig som fettinnholdet, som er viktig for smørproduksjonen, faller.

– Økt ytelse i seg selv vil føre til en fortynnelse av det stofflige innholdet. Det er nok de to faktorene som har hatt størst betydning, sier Volden.

– Tror du økningen av forbruket av fete meieriprodukter også var en medvirkende årsak?

– Ja, helt sikkert, og det er ikke bare i Norge vi ser den trenden. Det er bare å gå til Sverige og se hva Norrmejeriene gjør nå i forhold til å endre strategi i forhold til produksjon av meieriprodukter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

To utveier

Volden sier det er to muligheter for å møte problemstillingen med smørmangel fremover dersom det høye smørforbruket fortsetter.

– Det ene er på kort sikt å være veldig bevisst på fôring av dyrene, for vi vet at fettinnholdet er den komponenten i melken som lettest lar seg påvirke gjennom fôring.

– Så er det et langsiktig løp her der vi endrer vi endrer den genetiske profilen via avlsarbeid, for vi vet at det er lett å påvirke fettprosenten i melken gjennom avl. Det er et mer langsiktig tiltak fordi vi må huske på at fra en kalv blir født til den begynner å mjølke som ku, så går det to år, slik at skal man endre dette ved hjelp av avl så er det et langsiktig løp og da må man være sikker på at forbrukerne ønsker mer fettholdige meieriprodukter, sier Volden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– For lite melk

Knut Vasdal, som er melkebonde i Skien, er enig med Volden i at dårlig kvalitet på vinterfôret, og økt forbruk av fete meieriprodukter de siste årene kan forklare smørmangelen i fjor.

– Det skyldtes nok flere ting, men noe som jeg mener ikke har vært så mye fremme er at vi begynner å få for lite melk. Da har vi ikke muligheten til å regulere bort skummet melk, og ta fløten til smørproduksjon. Tidligere så hadde vi et overskudd av melk og kjørte store mengder skummet melk til tørrmelkproduksjon, og det gjør vi ikke lenger fordi det er for lite melk i markedet, sier Vasdal.

Vasdal mener det endrede forbruket av fete meieriprodukter de siste årene har overrasket Tine.

– Tidligere så var smør og melkefett bannlyst. Det var farlig å spise, og nå ser vi at folk spiser mer og mer av fete produktene, og det gjør at plutselig har det blitt mer attraktivt for Tine å ha fetere melk. Da må de betale for det, og det gjør de ikke i tilstrekkelig grad for at bonden skal være interessert i å endre så mye på fôringsregimer, avlsregimer og slike ting, sier Vasdal.

– Interessant problemstilling

Harald Volden sier Knut Vasdal tar opp en interessant problemstilling, som også diskuteres i fagkretser.

– Tine er hele tiden ute etter å vurdere sin prisfastsettelse på melk i forhold til det stofflige innholdet. Samtidig må vi være klar over at dette også har en kostnadsside for melkeprodusenten. Det å øke fettinnholdet gjennom fôringen er heller ikke gratis.

Volden sier dette blir en vurdering av kost- kontra nytteverdi for melkeprodusentene.

– Hvis Tine velger å øke betalingssatsen på fett, så kan man sette inn dyrere tiltak fôringsmessig for å øke fettprosenten. Samtidig er det slik at vi har en basispris for melken, og skal vi sette en høyere verdi på det stofflige innholdet så må vi sette en mindre verdi på volumet. Riktig prisfastsettelse av melken er en komplisert diskusjon, sier Volden.

– Det blir smør i hyllene

– Hvordan er kvaliteten på årets grovfôr?

– Det ser veldig lovende ut, og så lenge vi da vet at grovfôrkvaliteten har betydning for fettinnholdet, så har vi en stor tro på at når de nå begynner å bruke av vinterfôret så skal vi få en positiv effekt på fettinnholdet i melken. Det er ikke mange hundredelene vi behøver å endre på all melk før dette er i en bedre balanse, sier Volden.

– Kan bedret kvalitet på fôret være nok til å forhindre en situasjon som vi hadde i fjor?

– Det er ikke godt å si. Det går sikkert på etterspørsel av fettholdige produkter, men vi kan håpe det at det gir en bedre situasjon.

– Så kombinert med en økt importkvote vil det være smør i butikkhyllene i vinter?

– Ja. Jeg helt sikker på at vi skal klare å forsyne den norske forbrukeren med smør. Det vi ikke klarer å produsere selv, har vi muligheten til å importere, pluss at hvis vi kommer i en situasjon hvor fettinnholdet går veldig opp så har vi mulighet til å produsere for lager, sier Volden.