– Lettbrus gir deg diabetes

– Kunstig søtstoff forstyrrer insulinproduksjonen, og det kan gi diabetes II, sier biokjemiker og ortomolekylær medisiner, Svein Rune Markussen.

Du kan også utvikle fettlever og grå stær over tid, mener han.

– Men et vanlig friskt menneske må ikke spise diabetesprodukter, formaner han.

– Det er derfor diabetikere ofte ender opp med grå stær, fordi de må bruke det spesielle sukkeret.

Svein Rune Markussen startet som høyere fagingeniør i kjemi, tok "läkarnas teoretiske utbildning" ved Uppsala universitet som privatist. Deretter tok han en spesialisering innen ortomolekylær medisin, bioingeniør og ernæringsfysiologi i Belgia i Nederland.

Han har jobbet innen matvareindustrien, kjemisk industri, farmasøytisk industri og med maling. Han har også drevet egen praksis som ortomolekylær medisiner, en praksis han la ned for fem år siden.

Kalorier i alt som smaker søtt

Det finnes mange kunstige søtstoffer. Felles for de fleste er at de er mange ganger søtere enn sukker. Derfor bruker man små mengder for å oppnå en søt smak i matvaren.

– Sorbitol og xylitol inneholder kalorier på lik linje med vanlig rørsukker, fortsetter Markussen.

Forskjellen er at de kunstige søtstoffene er laget av alkohol og ikke sukkerrør.

Han mener uttrykket sukkerfritt er totalt biokjemisk misvisende.

– Og med sorbitol får du også en overproduksjon av CO₂-gass i tarmene, i tillegg får du i deg E202 som gir allergier, legger han til.

Markussen mener at det er langtidseffekten som er farlig, selv i små doser. Han mener det er gjort for få langtidsstudier som kan vise de negative effektene av kunstig søtt.

• Les også: – Lettbrusen er ikke friskmeldt

Forstyrrer tarmfloraen

– Noen langtidsstudier med observasjoner av ulike folkeslag er publisert, opplyser Berit Nordstrand.

Hun er spesialist i klinisk farmakologi, har 25 års erfaring som lege og har vært overlege på St. Olavs Hospital der hun blant annet jobbet med overvektige.

Studier viser at aspartam og kunstig søtt gir vektøkning hos barn og voksne, at det kan gi metabolsk syndrom, noe som betyr at insulinfølsomheten svekkes og blodtrykket stiger.

Du kan få svekket effekt av insulin og utvikling av diabetes II. Da vil også midjen og buken vokse.

– Og på mus ser det ut som kunstig søtt forstyrrer tarmfloraen som så forstyrrer opptaket og sukkeromsetningen i kroppen vår.

Men hun mener det finnes for lite forskning og at vi må være føre var.

– Når det finnes studier som slår i begge retninger og det i tillegg er satt en trygghetsgrense på stoffet, fordi det er farlig for deg i høye doser, så er det nok til å si at dette bør vi styre unna, sier hun.

Oppgitt

– Jeg blir litt oppgitt, sukker direktør for Bryggerinæringen Petter Nome.

– Det er vel ikke noe tilsetningsstoff som er så grundig studert som aspartam. Det er gjort over 200 uavhengige studier av aspartam og over hele verden i løpet av de siste årene. Alle er enige om at dette er harmløst, sier han.

Han synes det er dumt at noen sår tvil om aspartam som har hjulpet mange overvektige ned i vekt.

Trigger søtsuget

Berit Nordstrand har motsatt erfaring. Hennes erfaringer er at pasienter som kuttet ut det kunstige søte fikk bedre kontroll på kroppsvekten og søtsuget forsvant.

Hun hevder at det ikke finnes studier som viser at du går ned i vekt av aspartam eller andre kunstige søtstoffer.

– Selv om du ikke dør av kunstige søtstoffer så forringer det livskvaliteten din. Jeg vil at folk skal kunne nyte den beste utgaven av seg selv, og det er uten kunstig søtt, sier legen.

• Les også: – Nærmer seg grensen for søtstoffer

Friskmeldt

I 2013 gjennomgikk EFSA, det europeiske matsikkerhetsorganet all relevant forskning som til da var gjort på aspartam.

Trine Husøy, seniorforsker og PhD ved avdeling for Toksikologi og risiko ved Folkehelseinstituttet, forteller at norske anbefalinger bygger på forskningen som er gjennomgått av EFSA.

– Hvis det er spesielle forhold i Norge som gjør at vi må gjøre ekstra vurderinger, så gjør vi det.

Det har de blant annet gjort for kunstige søtstoffer og aspartam.

– Vi har i Norge ganske høyt konsum av saft og brus. Og da har vi gjort spesielle vurderinger for vårt land.

Hun forteller også at EFSA og vitenskapskomiteen går gjennom spesiell litteratur, hvis man finner ut at det er spesielt viktig.

Totalen som teller

Aspartam spaltes til fenylalanin, asparaginsyre og metanol i tarmen. Og det er fenylalanin som fremheves som det stoffet som gir negative bivirkninger.

Men fenylalanin får du også mye av proteinrike matvarer som kjøtt, fisk og melkeprodukter. Metanol finner du også i fruktjuice.

– Det har vært diskutert om fenylalanin kan ha en negativ virkning på kroppen, forteller Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet.

– Men du får i deg store mengder av dette stoffet i ditt vanlige kosthold, så det du får i deg via lettbrus er svært lite, fortsetter hun.

Hun skulle gjerne sett flere studier, men Husøy mener du ikke kan se fenylalanin fra aspartam adskilt fra andre matvarer.

– Det brytes ned i tarmen og tas opp i kroppen, enten som dipeptider eller fenylalanin sammen med all annen mat.

Tukling med naturen

– Det blir litt søkt, sier Berit Nordstrand.

Hun mener at naturlige råvarer som for eksempel melk inneholder stoffer som påvirker effekten av fenylalanin.

– Vi vet det at når du tar ut ett virkestoff fra en matvare er ikke det stoffet nødvendigvis trygt alene i kroppen. Hvis du bare spiser betakaroten så kan du få kreft, men spiser du hele gulrota får du ikke kreft, forklarer hun.

Det er slik at naturen pakker byggeklosser sammen i en full pakke som gir synergier i kroppen. Som for eksempel et i ett fullkorn eller en gulrot.

Vet for lite om kjemiske reaksjoner

– Vi vet heller ikke hvordan de søte stoffene oppfører seg sammen med andre kjemikalier i kroppen, sier Berit Nordstrand.

Gjennom maten får vi også i oss sprøytemiddelrester, og tilsetningsstoffer og mange mennesker tar også medisiner daglig.

– Jeg er spesialist i klinisk farmakologi og med respekt for at kjemikalier påvirker hverandre, så aner vi ikke konsekvensen av det, sier hun.

Problemet, mener hun, er at det ikke går an å studere fordi det ikke er lov å påføre mennesker kunstig søtt sammen med ulike legemidler for å se effekten av det.

– Det går ikke an å gjennomføre slike studier, sier hun.

Noen ganger klarer ikke Svein Rune Markussen å dy seg når han er i butikken.

En gang gikk han bort til en mor med ett lite barn som hadde mange lettprodukter i handlevognen sin.

– Jeg fortalte om bivirkningene, og hun takket meg etterpå faktisk, smiler han.