De idylliske trebygningene som ligger i Bråtagata, vitner om trange kår for arbeidsfolk i flere hundre år. I 1935 bodde det 50 unger i den lille gata.
En av bygningene ble omgjort til kro i 1987. Vi tar turen inn, og slår av en prat med Hanne Schwartz og Fred Erland Nordseth.
De er begge ivrige i arbeidet for å bevare Eidsfoss, og ledere for henholdsvis Stiftelsen Eidsfoss hovedgård, og Stiftelsen gamle Eidsfoss.
Arbeiderboligene vitner om at livet kunne være hardt på mange måter.
- Hvis mannen mistet jobben sin eller falt fra, så sto enken gjerne der med en håndfull barn, og risikerte å bli satt på gaten, forteller Schwartz.
Hedensk ritual
Eidsfoss hovedgård skal nå gjennomgå en omfattende restaurering. Foto: Torgeir W. Skancke.
Foto: Torgeir W. Skancke / NRKDet var i 1697 av Caspar Hermann Hausmann grunnla Eidsfoss Jernverk. Sin storhetstid fikk verket under Peder von Cappelen, 100 år senere. Han bygde bl.a kjøreveier mellom malmgruvene og verket.
Smeltingen av jernmalm skjedde i den såkalte masovnen. Den var selve verkets hjerte, forteller Fred Nordseth.
- Det var slik at når man skulle invie en ny masovn, så var hele verksfolket samlet omkring. Ovnen ble innviet og fikk offer som sølv og salt. En rent hedensk ritual – det er rart å tenke på, siden det bl.a skjedde i 1822, forteller Nordseth.
Sjøormen viste seg før storm
Det var trange kår for arbeiderne på Eidsfoss.
Foto: Torgeir W. Skancke / NRKSannhet og sagn lever tett sammen på Eidsfoss. I 1733 henviser presten i Hof til en sannferdige beretning fra fire personer, som har sett en sjøorm i Eikeren rett utenfor verket. Og at historien er sann, henger det bevis på – på Eidsfoss Kro i dag. For på veggen her henger en jernfigur av sjøormen – eller sjøoksen, som visstnok hadde horn som var en favn lange.
Fra sjøormer til spøkelser. For på slutten av 70-tallet fra Eidsfoss en falleferdig spøkelsesby, og bygningene vedtatt revet. Over en 20-årsperiode ble det lagt ned 25 000 dugnadstimer. I dag er stedet et kunst- og kultursentrum. Neste plan er et overnattingssted.
- Det er noe som styret i Stiftelsen hovedgård arbeider med, å sette opp en fløy som kurs- og konferansesenter, sier Hanne Schwartz.
