Da freden kom til Norge 8. mai 1945, var mange berørt av den fem år lange tyske okkupasjonen. Noen hadde så sterke opplevelser at de fikk traumer av det.
– Traumer kan oppstå dersom minnet om det man har vært gjennom oppleves som truende eller uhåndterbart. Derfor velger noen å la være å snakke om det for å skåne seg selv.
Kommer tilbake som angst
Hirsch sier at følelsene kan bli for vanskelige å takle, og dermed skyves minner om opplevelser tilbake i bevisstheten.
– Dette kan rett og slett skape et indre trykk, en trykkoker om du vil, og da vil det gjerne komme ut igjen i form av angstsymptomer.
Familie i Auschwitz
Clas Hirsch kommer fra en jødisk familie som selv har sterke minner fra krigen. Faren hans gjemte seg i Norge, mens resten av familien var i Auschwitz.
– De valgte å la være å snakke om det. Jeg opplevde det som at de levde vanlige liv, men jeg merket jo på min far som levde i denne angsten at han hadde en høy angstberedskap. Men han valgte altså ikke å snakke om det. Han ville kanskje beskytte både seg selv og oss unger.
Krigstraumer i dag også
Hirsch peker på at det også i våre dager finnes mennesker her i landet som har sterke krigsminner.
– Enkelte asylsøkere for eksempel. Det er viktig at de som har traumer på grunn av kriger eller katastrofer får et tilbud om hjelp slik at de kan få seg et normalt liv. Det innebærer blant annet at man bør snakke om opplevelsene.
