NRK Meny
Normal

– Vi må gjenreise statusen til yrkesfaget

Søkertallene til de tradisjonelle yrkesfagene går ned og politikerne er i ferd med å ringe med alarmklokkene.

Ketil Wang-Hansen

Ketil Wang-Hansen, rektor ved Færder videregående skole

Foto: Hans Christian Eide / NRK

I Tønsberg står en splitter ny Færder videregående skole. Det har foreløpig ikke ført til flere søkere.

Dette er ikke bare tendenser man ser i Vestfold, men et landsdekkende fenomen. Det er nok andre aktører som er sterkere enn skolefolk som påvirker unge i forhold til valg.

Det sier Ketil Wang-Hansen, rektor ved den splitter nye Færder videregående skole, med rundt 700 elever. Det er plass til flere, men det mangler søkere. Statusen for yrkesfagene kan være noe av årsaken.

Les også:

– Kutt antall fag

Ungdom har nok drømmer som går på utsiden av det å være en fagarbeider. Vi må gjenreise status for yrkesfagene og fagarbeiderne, og sørge for at vi får rekruttering inn i de områdene på en skikkelig måte.

Men, det pekes også på flere andre utfordringer knyttet til yrkesfag. Daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen satt i fjor sommer ned et utvalg som skal se på hvordan skolen må endres for å tilpasses stadig nye fra samfunnet.

Utvalget leverte den første delrapporten i begynnelsen av mars. En konklusjon er klar. Kutt antall fag og la elevene fordype seg i sitt fag.

Førsteklassingene hos oss skal igjennom mange fagområder. De elevene som er dedikert til et fagområde kan fort føle det som meningsløst at de skal igjennom alle moduler, som for eksempel tømrer, blikkenslager og rørlegger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Færder Videregående skole

Færder videregående skole i Tønsberg.

Foto: Hans Christian Eide / NRK

Enig og uenig

Øyvind Sørensen

Utdanningsdirektør i Vestfold fylkeskommune, Øyvind Sørensen

Foto: Hans Christian Eide / NRK
Anders Tyvand

Anders Tyvand, sitter i utdanningskomiteen på Stortinget for Vestfold KrF.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Wang-Hansen støtter det at de tidligere fokuserer på det faget som ungdommen søker seg til. Det er Øyvind Sørensen som er utdanningsdirektør i Vestfold fylkeskommune både enig og uenig i.

Hovedmengden av elevene som skal ut i et yrke med fag -og svennebrev går to år på skolen og to år i lære. Årene i lære skal være både opplæring og undervisning og også verdiskapning, og det er først og fremst der elevene skal lære faget til fingerspissene, sier Sørensen.

Yrkesfagelever har i tillegg til basisfagene, også undervisning i naturfag, samfunnsfag og kroppsøving. Sørensen mener at bredden er viktig.

Vi skal også gi elevene grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving, matematikk og fremmedspråk. Så har du kritikken som er blitt reist, som går på at elevene ikke får nok fordypning innenfor faget sitt, og det kan være riktig.

En utfordring

Valget står altså mellom å spisse fagundervisningen for yrkesfagelevene, eller gi dem undervisning i et bredt spekter av fag. Politikerens svar er klart.

Mitt svar er ja. Dette trenger vi alle sammen grunnleggende kunnskap om for å fungere godt i samfunnet, sier Anders Tyvand, som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget for Vestfold KrF.

Men Tyvand sier at de er opptatt av at teoriundervisningen i de yrkesfaglige utdanningene ikke skal bli for tung.

Vi ser at det er flere elever som sliter med det, og som synes det blir for vanskelig. Det er noe galt når du ikke klarer å bestå videregående opplæring og bli tømrer, for eksempel, fordi du er for svak i nynorsk eller et annet teoretisk fag. Det er en utfordring.