Kun én av seks er norske

Kulturer møtes, nye vennskap oppstår. Studenter fra hele verden jobber side om side på laboratoriene i forskningsparken på Bakkenteigen.

Eskil Røsholt Olsen og Shilun Feng

Eskil Røsholt Olsen og Shilun Feng trives med å jobbe i alle de ulike laboratoriene.

Foto: Kathrine Krømke / NRK

De kommer fra Vietnam, Kina, Nepal, India, Pakistan, Russland og Norge. Plassene på masterstudiet i mikro- og nanoteknologiHøgskolen i Buskerud og Vestfold fylles opp av utenlandske studenter. I år er kun tre av nærmere 20 studenter norske.

– Det handler nok om dårlig kjennskap til hva mikro- og nanoteknologi er, sier både Sara Margrethe Kolberg og Eskil Røsholt Olsen, som er ferdig med sin mastergrad til sommeren.

Les også: Lager verdens minste hjertesensor
Les også: Et støvkorn kan koste millioner

Mikroskop for å se partikler på mikro- og nanonivå.

2. årsstudent, Sara Margrethe Kolberg forklarer hvordan en av maskinen fungerer.

Fra Kina og Vietnam

NRK møter to av de mange utenlandske studentene. Shilun Feng fra Kina har kommet på eget initiativ etter å ha søkt på internett etter høgskoler og universiteter som tilbyr mastergrad i mikro- og nanoteknologi.

– Jeg er veldig glad for å være her, og det er lærerikt å gå sammen med studenter fra så mange forskjellige land, sier Feng.

Hanh Tran og Sara Margrethe Kolberg

Hanh Tran og Sara Margrethe Kolberg trives med å gå i en klasse med mange ulike nasjonaliteter.

Foto: Kathrine Krømke / NRK

Han mener samarbeidet gir mye mer når en samler studenter fra ulike deler av verden, med ulikt syn på ting. Dette er noe de norske studentene kjenner seg igjen i.

Også Hanh Tran fra Vietnam, som begynte på HBV i januar, er enig med Feng. Hun liker godt å bli kjent med de ulike kulturene som hver enkelt student har med seg i bagasjen.

– Jeg har allerede fått mange nye venner, og koser meg hver dag, sier Tran.

De ønsket begge å komme til Norge å studere for å ha gode muligheter til å skaffe seg attraktive jobber senere, og dermed sikre fremtiden.

Kristin Imenes, førsteamanuensis og studiekoordinator ved mastergradstudiet tror også Norge lokker til seg utenlandske studenter ved å ha gratis utdanningstilbud.

– I de fleste land må studentene betale skolepenger, sier Imenes.

Hun forteller videre at Høgskolen har samarbeid om stipendordninger med blant andre universiteter i Vietnam og Russland, og Tran er en av studentene som har fått et slikt stipend.

Ønsker flere norske

Imenes er godt fornøyd med at så mange utenlandske studenter har fått øynene opp for nettopp dette studiet ved Høgskolen, men hun ønsker seg flere norske studenter.

Kristin Imenes

Kristin Imenes, førsteamanuensis og studiekoordinator ved mastergradstudiet i mikro- og nanoteknologi ved HBV.

Foto: Kathrine Krømke / NRK

– Dette er fremtidens teknologi, og dersom ikke denne type kompetanse og arbeidskraft finnes i fremtiden blir Norge tapere på verdensbasis, sier Imenes.

Hun tror det er ulike årsaker til at det er få norske studenter som velger masterstudiet. For det første mener hun at det kan være for dårlig markedsført innenlands, i tillegg finnes skoler som NTNU som sikrer seg de beste studentene.

Vil være i Norge

En av de tre norske studentene, Eskil Røsholt Olsen, har allerede fått seg en jobb når han er ferdig med sin mastergrad til sommeren. Han skal jobbe som prosessingeniør innenfor mikrofabrikasjon.

Olsen ser på seg selv som veldig heldig, for han tror nok at utdannelsen er såpass lite kjent foreløpig at flere arbeidsgivere ikke vet helt hva den består av.

– Det kan nok være noe av grunnen til at det er få norske studenter som ønsker denne utdannelsen. Det at mange arbeidsgivere ikke vet nok om faget, og derfor ikke etterspør kompetansen, fører til at mange ikke tenker på mikro- og nanoteknologi som et alternativ å studere, sier Olsen.

«Jeg har allerede fått mange nye venner, og koser meg hver dag»

Hanh Tran

Shilun Feng er fremdeles ikke sikker på hvor veien går videre for han når utdannelsen er ferdig til sommeren, men han håper på en jobb i Norge.

Han tar nå norsktimer ved siden av studiene i håp om å få den muligheten.

– Det er mye bedre betalt enn i Kina, også er det ikke så folksomt her, det er deilig, sier Feng med et smil om munnen.

Imenes er glad for at en del av de utenlandske studentene får seg jobber og velger å bli i Norge etter endt utdannelse.

– Norge trenger denne typen arbeidskraft, avslutter hun.