Bakgrunnen for at diskusjonen rundt norsk innvandringspolitikk igjen har preget sommerens mediebilde skyldes ikke minst at det har vært flere grove voldsepisoder hvor innvandrere har vært innblandet.
Hagen på banen
Fra sitt feriested i Spania har ikke FrP-formann Carl I. Hagen unnlatt å gripe fatt i en del av disse hendelsene, og han har ved flere anledninger denne sommeren kommet med krasse uttalelser om politiske konkurrenter som ikke deler hans og FrPs restriktive syn i innvandringspolitikken.
Med det fokuset som igjen er skapt rundt disse vanskelige politiske spørsmålene tror jeg FrP nok en gang vil oppleve at man får økt tilslutning ved inngangen til en valgkamp – denne gang som en direkte konsekvens av det sterke fokuset på landets flyktninge-, asyl- og innvandringspolitikk.
Dette til tross for at vekstpotensialet for partiet relativt sett er begrenset på denne typen saker, da det vel fortsatt er slik at de som er mest forarget over landets innvandringspolitikk allerede støtter partiet.
Utfordringen for FrP vil imidlertid, som tidligere, være å holde seg innenfor det som oppfattes som "sømmelighetens grenser" når man skal fremheve politiske synspunkter i denne typen saker.
Klarer man ikke dette er faren stor for at partiet vil tape velgere som støtter partiet mer på grunn av partiets synspunkter i andre politiske saker enn i innvandringspolitikken. Ja, en undersøkelse gjengitt i Tønsbergs Blad i sommer viste eksempelvis at blant vestfoldinger oppfattes det som greit at Vestfold er blitt et flerkulturelt samfunn.
Derfor skal ikke partiet ha mange outrerte innvandringsutspill som Bergen FrPs Kenneth Rasmussen før man risikerer å tape velgere. Rasmussen har i fullt alvor fått seg til å hevde at partiet ikke vil ha "synlige innvandrere", at "Norge er for nordmenn" samt at han visstnok vil stoppe "muslimske fundamentalister" på grensen. Hvordan man så skal plukke ut disse i tollen sier den godeste Rasmussen ingen ting om...
Men, uansett er min påstand at FrP så langt har tjent på alt fokuset rundt innvandringspolitikken i sommer, og det vil overraske meg stort om ikke partiet på meningsmålinger nå ved valgkampens begynnelse vil ligge an til å gjøre tidenes valg.
Så vil valgkampen vise om partiet denne gang står distansen helt ut eller om man nå også vil stivne litt på slutten.
Medhaug-saken
Den andre store politiske medie-saken denne sommeren er utvilsomt alt oppstyret rundt den såkalte Medhaug-saken i Rogaland.
Selve saken dreier seg om Rogaland KrFs Jan Birger Medhaug. Han var partiets kandidat til fylkesordførervervet i Rogaland, men da det ble kjent at han var anmeldt for en voldtekt som skulle ha funnet sted for ti år siden, valgte fylkespartiet å droppe ham som kandidat.
Da politiet henla saken (begge parter har for øvrig senere påklaget henleggelsen) ble partiet splittet i to: Én del av partiet mener at Medhaug må få plassen tilbake, mens andre mener at han ikke har tilstrekkelig tillit fra partiets side.
I korte trekk kan man derfor si at saken nå dreier seg om tillit eller ikke mellom Rogaland KrF og Medhaug.
KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland var tidlig på banen og hennes ulike uttalelser - som ikke akkurat bar preg av veloverveide sjakktrekk i "Agdesteinklassen" - har imidlertid sterkt bidratt til å gjøre saken til noe annet enn en ren lokal tvist.
Svarstad Haugland må derfor ta svært mye av skylden for at dette er blitt en rikspolitisk affære som fortsetter å ri partiet som en mare.
Det er derfor grunn til å tro at man internt i KrF vil legge mye av skylden for et eventuelt dårlig valgresultat på partiledelsens håndtering av Medhaug-saken.
Jeg er imidlertid av den oppfatning at denne saken ikke vil få dramatiske konsekvenser for KrF ved det kommende kommune-og fylkestingsvalget i Vestfold.
Dette rett og slett fordi Jan Birger Medhaug for det brede lag av befolkningen var et relativt ubeskrevet politisk blad før selve Medhaug-saken dukket opp, samt at man ikke skal glemme det faktum at KrF på meningsmålingene som ble offentliggjort før ferien – og før Medhaug-saken tok av for alvor – allerede var nær sitt eget grunnfjell i oppslutning.
At saken selvsagt har bidratt til å skape vondt blod i deler av KrF og samtidig har gjort det vanskeligere for partiet å komme frem med sitt politiske budskap, er også hevet over enhver tvil.
Men, jeg tror altså ikke lokale KrF-ere skal frykte at Medhaug-saken ødelegger høstens valgoppslutning. Blir den dårlig, tror jeg man skal lete etter helt andre politiske årsaker til fallende velgeroppslutning.
I så fall vil det være langt mer alvorlig for partiet enn hva en dårlig håndtert voldtektsanmeldelse på en av partiets lokalpolitikere representerer.