Fra Portugal til vikingland

– I don't mind. I love the peace, sier Francisca Bastos fra Porto i Portugal.

Dette er hennes første dag som båtbygger. Men båtbyggeri sto ikke på planen da hun kom til Tønsberg.

Visste ingenting om vikinger

– Jeg kom for å besøke min søster som bor her. Det første jeg så da vi kom inn til sentrum, var denne byggeplassen med vikingskipet bak. Alt jeg visste om vikinger var at de kom nordfra, at de var ville og hadde hjelmer med horn på. Jeg ble nysgjerrig og spurte om å få prøve. Nå vet jeg også mye mer om vikingene, forteller hun.

Selv om Francisca er den eneste som jobber her i dag, er hun langt fra alene om å bli tiltrukket av vikinghistorien og lukten av rent treverk.

Daglig leder i Stiftelsen Nytt Osebergskip, Geir Røvik, forteller at det hvert år er flere hundre nysgjerrige fra fjern og nær som gjerne vil jobbe og lære.

– Dette er en fantastisk formidlingsarena for både nordmenn og utlendinger, sier Røvik.

• LES OGSÅ: – Et svært solid stykke arbeid

Viktig å oppleve nye og uventede ting

– Jeg vet ikke helt hva dette skal bli, men jeg er fornøyd med at det skal bli en del av en båt, ler Francisca.

Men Geir Røvik forteller at tømmerstokken skal bli en dekksbjelke eller en bete, som vikingene kalte det. Francisca synes det høres bra ut. Men det viktigste for henne er å leve i øyeblikket og høste nye erfaringer, som nå med vikinghistorien.

– Det er viktig å få med seg mange sider ved livet, sier hun.

• LES OGSÅ: 　Skal bygge nytt vikingskip

Fysisk meditasjon

Hjemme i Portugal arbeider 26-åringen som rideinstruktør. Å ri har hun gjort siden hun var ni år gammel. Og så viser det seg at hun tidligere også har jobbet litt med tre.

– Det er et rent og sunt arbeid. Jeg elsker følelsen og lukten av tre og forbindelsen med naturen. Jeg lærer noe nytt, og jeg kan være i fred med tankene mine mens jeg jobber fysisk. Nesten som meditasjon, smiler Francisca.

Hun er ikke fremmed for å gjøre mer av dette.

– Jeg liker ikke å begrense meg til bare ett område. Ridningen er ett yrke, men jeg er åpen for å gjøre andre ting også, sier hun.

– Så hvem vet, vikingene red jo også, gjorde de ikke? smiler Francisca.