Førsteklassinger: – Slik gir dere oss en god skolestart

Første skoledag startet litt skummelt, synes Carmen (6). Før hun begynte på skolen håpte hun at hun ville møte en fadder som ville leke og passe på henne, men da hun skulle møte fadderen var det ikke så enkelt.

– Jeg torde ikke gå bort til fadderen min med en gang, men hun kom bort til meg der jeg sto. Da ble jeg glad, sier Carmen.

Som ved de fleste andre barneskoler har alle førsteklassingene ved Galleberg skole i Sande fått sine egne faddere. Fadderne er elever fra sjette klasse som skal sørge for at nykomlingene føler seg trygge på skolen.

– Fadderen er flott, og passer på at jeg ikke slår meg. Hun gjør meg så glad, og hjelper meg å klatre i trær. Vi leker sammen på huska også. Jeg liker å klemme henne masse, sier Carmen om fadderen sin.

Spiller på lag

Theodor (6) har fått Nicolai (11) som sin fadder. Han sier det viktigste er at fadderen hjelper ham å gjøre det han har lyst til å gjøre, spesielt når han ikke har noen å gjøre det med.

– Vi spiller fotball, og så husker vi litte granne, sier Theodor.

– Jeg kan spørre han om ting, og vi spiller på lag. Det er fint å slippe å leke alene.

Fadder Nicolai sier det er viktig å inkludere fadderbarnet og hjelpe det å finne fram på skolen.

– Hvis fadderbarnet i starten vil gjøre noe du ikke vil, så bestemmer fadderbarnet, sier han tydelig.

Hverken Nicolai eller Suzanna tar lett på å være fadder for en førsteklassing.

– Man føler seg så stor og det er et stort ansvar, sier Suzanna.

Hun har et klart råd til faddere på andre skoler som synes oppgaven er vanskelig.

– De må stole på seg selv, og ikke tenke at fadderbarnet ikke kommer til å like dem, sier hun.

Forbilder

Rektor på Galleberg skole, Terje Larsen, sier trygghet blant de ferske elevene er helt avgjørende for at de skal lære.

– Jeg er stolt av sjette og sjuende klasse. De er gode forbilder for de nye elevene og viser hvordan de skal være mot andre, og hvordan man er elev ved skolen, sier han.

Nicolai forteller at det innimellom kan være litt irriterende å være fadder, men at det stort sett er gøy.

– Theodor er snill, og han er ikke sjenert. Han spør hele tiden om å gjøre forskjellige ting, og hvis han er redd for å spørre de voksne, da spør han meg.