På slutten av 1970-tallet skrev Anne Helgesen en serie artikler i Vårt Land, som endte i barneboka om de to gode vennene Even og Maja. 25 år senere sto barneboka som en utslitt lefse i bokhylla, og forfatteren selv hadde ikke tenkt på boka på lenge. Men for to år siden kom det e-post til forfatteren, fra ei som mente boka fortjente en nyutgivelse.
– Thea Kopperstad i frikirken driver med barne- og ungdomsarbeid, og hadde gode erfaringer med å dramatisere historiene om Even og Maja. Hun mente boka fortjente en ny vår, forteller Anne Helgesen.
– Driter ut voksne
Men da Kopperstad gikk til et forlag for å få den utgitt på nytt, sa forlaget nei. De mente boka var utdatert, historiene for idylliske og at foreldrene i boka var bedrevitende. Det likte ikke Helgesen.
– Det er grunnleggende, trygt familieliv, med voksne som har autoritet. Og jeg var egentlig litt frustrert av å se på NRK Super, der voksenautoriteter blir driti ut, de er dumme liksom. Da har jo ikke barna noe sted å gå, forteller hun.
Etter mye tankearbeid og litt overtalelse fra Kopperstad, fant Helgesen sitt litterære barnespråk inni seg, og ikke var det vanskelig å få det ut heller.
– Jeg ba Thea velge ut sine favoritthistorier fra den opprinnelige boka og sa at jeg skulle skrive dem på nytt. Så var det spennende om forlaget ville like det, sier hun.
Forlaget sa ja, og nå er Even og Maja her igjen, 27 år etter at barn og voksne første gang kunne lese om de to gode vennene.
Modernisert
I arbeidet med å fornye boka, har tidens endringer stått veldig klart for forfatteren.
– Men menneskehjertene er de samme, for å bruke Sigrid Undsets ord, ler hun og fortsetter:
– Jeg har møtt meg selv litt, korrigert litt på meg selv og den jeg var den gangen. Og mye har skjedd i verden på 27 år. Ikke minst med meg. Så jeg måtte være forsiktig, så det ikke ble Anne Helgesen som skrev nå.
Hun syns det er veldig gøy at boka er ute igjen.
Holder det i familien
Den første boka er illustrert av Helgesens eksmann. Tegningene er i svart og hvitt, de er raske, enkle strektegninger av rare hodefotinger. Når den nye boka skulle illustreres, gikk hun ikke langt.
– Det er faktisk sønnen min, som egentlig designer dataspill, som har laget illustrasjonene nå.
Og der Anne har skrevet parafraser fra bibelhistorien, har sønnen hentet inspirasjon fra den europeiske kirkekunsten.
– Men med mindre du vet det, er det ikke sikkert du ser det, sier hun.
