Rundt 1990 begynte Lars Martin Myhre å mumle til Odd Børretzen om at de burde spille inn noen av sangene de hadde laget sammen, men det mente Herr Børretzen var helt meningsløst.
– Så jeg måtte bare gi meg, men jeg drev på med forsiktig manipulering og trykke, sier Myhre lattermildt.
- Sjansen for at dette skulle bli en hit var overhodet ikke i våre tanker, sier Lars Martin Myhre.
Foto: Jan Gulliksen / NRKEtter fem års mas, falt Børretzen for argumentet om at det kunne være hyggelig at barnebarn kunne høre på det de hadde laget.
– Da gikk han litt motvillig med på at vi skulle spille inn denne platen.
Om det var barnebarna eller om Børretzen bare var lei av alt maset, er Myhre usikker på.
– Det kan ha vært ren utmattelse, smiler artisten.
Snøballeffekten
Helt uten forhåpninger om suksess gikk de to i studio. En 69-åring, kjent fra radio og TV for sine litt bitende og sære kåserier, og en 39-åring som jobbet med storband, teater og film.
– Sjansen for at dette skulle bli en hit var overhodet ikke i våre tanker. Så vi hadde en gjettekonkurransen på forhånd. Jeg tror Odd tippet 800 solgte plate, og jeg dro til med 1200.
Lars Martin Myhre maste i fem år før Odd Børretzen gikk med på å spille inn 'Noen ganger er det all right'.
Foto: Per Ole Hagen / NRKBegge tapte så det suste. For albumet nærmer seg to hundre tusen solgte eksemplarer.
– Det kom jo ikke over natten. Jeg så en interessant graf over VG-listeplasseringene. Platen toppet ett år etter at den kom ut. Det gikk veldig sakte, det var en snøball som rullet og ble litt tykkere hver dag, forteller Myhre.
Nytt uttrykk
Selvtillit på innholdet hadde de to herrene da de gikk i studio, men ingen av dem hadde troen på at folk skulle like musikkuttrykket deres. Enda mindre at de ville høre på sangene deres igjen og igjen.
– Det skjedde nok noe i møtet mellom hans stemme og tekst og min musikk, tror jeg. At det ble et musikalsk uttrykk også av Odds stemme. Det var ikke bare en mann som leste og det traff et sted som vi ikke visste fantes, sier Myhre.
