– Dette kalles for «Det udødelige regiment», forklarer Olga Stabell, leder for Russisktalendes forening Kalina i Vestfold. I år skal de arrangere det for andre gang.
Hvert år samles både voksne og barn fra ulike byer i Vestfold ved en minnetavle på Bergan på Nøtterøy i forbindelse med frigjøringsdagen.
Også i år skal de hedre de 900 sovjetiske krigsfangene på Bergan. Denne gangen skal de også bære på portretter av sine kjære som deltok under andre verdenskrig.
Seiersdagen
– Vi kaller ikke dagen for frigjøringsdagen. Vi kaller den for seiersdagen. På russisk heter det «Den Pobedy», sier Stabell.
Hun understreker at denne dagen er svært viktig for alle russere, men også for alle som har vært en del av Sovjetunionen.
– 27 millioner mennesker mistet livet under andre verdenskrig i Sovjetunionen. De ofret livene sine for den fredelige fremtiden, sier hun.
Udødelige soldater
NASJONAL STOLTHET: 27 millioner sovjetiske soldater mistet livet under andre verdenskrig. 'Det udødelige regiment' samlet sammen 500.000 mennesker i Moskva under seiersdagen i 2015 til minne om dem.
Foto: Moypolk.ruArrangementet har sitt utspring fra byen Tomsk i Russland. Da det tok sted første gangen i 2012, deltok 6 000 mennesker i paraden.
SMÅ OG STORE: De voksne er opptatt av å overføre tradisjoner i markeringen av seiersdagen (Den Pobedy) til yngre generasjoner.
Foto: Smirnova Lyudmila / Moypolk.ruTre år senere hadde «Det udødelige regiment» spredt seg til flere hundre andre russiske byer. Fire millioner russere deltok i paradene. I tillegg ble dette arrangert i 15 andre land.
Ifølge den offisielle nettsiden til bevegelsen, finnes det i skrivende stund 320 000 historier om sovjetiske soldater som mistet livet under krigen. Koordinatene er fra 1 200 byer og landsbyer fordelt på 20 land i verden.
13 700 sovjetiske ofre i Norge
Mellom 1944 til 1945 ble sovjetiske krigsfanger tvunget til å anlegge et tungt fort med tre 38 centimeters kanoner på Vardås.
Om lag 13 700 sovjetiske krigsfanger endte sitt liv i fangenskap i Norge.
– Når vi bærer disse fanene, føler jeg at livet er uendelig. Disse menneskene er virkelig udødelige så lenge vi husker dem, forteller Julia Martyushenko.
Martyushenko har vært medlem av Russisktalendes forening Kalina i over ti år.
I år skal hun bære portrettene av begge besteforeldrene til ektemannen Alexey Martyushenko, som er fra Ukraina.
– Vi har funnet frem bildene og skrevet ned deres historie fra krigen. Det er viktig å videreformidle slikt.
TO SKJEBNER: Julia Martyushenko (t.v.) sammen med sin svigermor Zinaida Martyushenko (t.h.) skal ta med seg to portretter av Aleksander Martyushenko og Ivan Delov.
Foto: Eva Beate Strømsted / NRKUlike tidssoner
Dagen blir markert 9. mai som en offentlig høytidsdag siden 1965.
Seiersdagen feires fortsatt i Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Georgia og Ukraina.
I mai 1945 aksepterte ikke Stalin den første kapitulasjonshandlingen som skjedde 7. mai. Han beordret at dette skulle skje overfor hans representanter, og 8. mai kl. 23.30 dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin.
På grunn av ulike tidssoner var det allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland denne datoen.
