Hopp til innhold

– Vi kan ikke prioritere hundeslagsmål

Her er de vanligste sommerkonfliktene politiet mener burde løses på en annen måte enn ved anmeldelse.

Krimsjef i Tønsberg, Knut Erik Ågrav

UNØDVENDIGE ANMELDELSER: Krimsjef i Tønsberg, Knut Erik Ågrav, sier politiet mottar en del unødvendige anmeldelser om sommeren.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Anmeldelser om hunder som biter hunder, er et typisk vårtegn, forteller krimsjef ved Tønsberg politistasjon, Knut Erik Ågrav. Om våren og sommeren mottar politiet mange anmeldelser de mener er unødvendige.

Her er noen av de vanligste:

Hundeanmeldelser

Politiet mottar anmeldelser om hunder som slåss og biter hverandre.

– Det er enkelt å avgjøre hvis den ene hunden har gått i bånd mens den andre har gått løs, og det er den som biter og angriper. Da ender det ofte med en bøtelegging av hundeeieren som ikke har kontroll på hunden, sier Ågrav.

Ofte er imidlertid ikke sakene så klare, og da prioriterer ikke politiet å etterforske i det hele tatt, sier Ågrav.

– Når to hunder går i bånd begge to og likevel klarer å barke sammen og slåss, begynner det å bli vanskelig å avklare hvilken hund som har skylden. Vi kan ikke prioritere å etterforske, intervjue vitner og så videre til slike saker.

– Dette må hundeeierne klare å avklare selv. Begge har ansvar for å unngå at hundene barker sammen. Noen insisterer på å anmelde, men dette er saker som vi ikke etterforsker i det hele tatt, sier Ågrav.

Nabokrangler

Når været blir varmere øker også mengden nabokonflikter som ender med anmeldelse til politiet.

– Det er uenigheter om trær, hekker, å sitte på terrassen med og uten musikk og prate langt ut i morgentimene, sier Ågrav.

Han forteller at noen anmeldelser kommer uten at naboene egentlig har snakket sammen eller kranglet.

– Jeg synes nok at en del av sakene kan løses edru på dagtid. Mange av sakene har med beruselse å gjøre, og oppstår da. Man kan snakke med naboene dagen etterpå og bli enige.

Krimsjefen ber også folk om å kontakte konfliktrådet før de går til politianmeldelse. Han forteller at noen av nabokonfliktene har pågått i mer enn 10 år, og at man bør ha god dokumentasjon med seg før man går til politiet.

Kjøp og salg av billetter

Hvert år blir billettkjøpere svindlet fordi de kjøper fra ukjente gjennom nettmarkedsplasser som for eksempel Finn.no. Festivalpass som selges til flere personer, er en gjenganger, sier Ågrav.

– Den samme festivalbilletten blir solgt til 10–15 forskjellige personer spredt rundt i landet. Det er ikke sikkert man oppdager det før man står i køen på festivalen. Da kommer det kanskje fem forskjellige personer med samme billett.

– Dette er ganske gamle forhold når de blir anmeldt til oss på slutten av sommeren, mens billetten er solgt i mars og april. Det er vanskelig å etterforske seg tilbake igjen, sier Ågrav, som ber folk om å tenke seg om før de betaler en ukjent for en billett de ikke vet er brukbar.

Konflikter om samværsavtaler

Når ferien skal planlegges, oppstår det av og til konflikter mellom foreldre som ikke lenger bor sammen.

– Mange har samværsavtaler, og vi mottar anmeldelser fordi foreldrene ikke blir enige om det skal være endring på avtalene i forbindelse med ferie. Noen kommer ikke tilbake med ungene til avtalt tid, sier Ågrav.

Han mener partene i slike saker har et selvstendig ansvar for å finne en løsning på slike saker, eventuelt å kontakte Konfliktrådet.

– Dette er egentlig private avtaler som er gjort dem imellom, ikke noe man kan anmelde til politiet.

Løsninger uten politianmeldelse

Flere av konfliktene nevnt ovenfor burde heller løses ved å snakke sammen enn ved å anmelde saken til politiet, mener Ågrav. Dersom man ikke klarer å bli enige, kan et alternativ være å gå til Konfliktrådet.

Agron Tahiri, leder for Konfliktrådet i Vestfold

LØSNINGER: Leder for Konfliktrådet i Vestfold, Agron Tahiri, sier mye kan løses ved mekling og ved å snakke sammen.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Leder for Konfliktrådet i Vestfold, Agron Tahiri, sier at alle kan kontakte dem med alle slags konflikter.

– Vi har for eksempel hatt flere saker der hundeeiere etter en konflikt har blitt enige om hvordan turområdene skal brukes, og de har laget en avtale om hvordan de skal forholde seg til hverandre i framtiden.

Tahiri sier Konfliktrådet gjerne hjelper til i nabokonflikter, og at mange har hatt utbytte av å snakke med hverandre.

– Du kan få et bedre naboskap etter et slikt møte. Man må ikke bare tenke på hvem som har rett og galt, men også på hvordan man kan få det bedre i framtiden, sier Tahiri.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark