Hopp til innhold

– Innvandrerkvinners likestilling hemmes av språk

– Men språk er ikke det eneste problemet, sier leder i ressurssenteret for innvandrer- og flyktningkvinner.

Innvandrerkvinner om kvinnedagen

FLERE ÅR I Norge: Glen Isabel Valdivia Soto fra Pero (t.v.) og Kumari Sandaya fra Sri Lanka har begge bodd i Norge i flere år. – Det er vanskelig å føle seg likestilt på grunn av språket, sier Sandaya.

Foto: Eva Beate Strømsted / NRK

Hvert år den 8. mars markerer menn og kvinner verden over Den internasjonale kvinnedagen for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter og stemmerett.

Leder i MIRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, Fakhra Salimi, sier at minoritetskvinner har en mangfoldig kamp.

– Situasjonen er kompleks og den støyen om at innvandrerkvinner ikke kan språk, skygger over alle andre problemer, sier Salimi.

Trenger språklig utdanning

Tiril Andrea Dyrhaug Sørensen

KULTURSJOKK: Tiril Andrea Dyrhaug Sørensen forteller at rettighetene og likestillingen i det norske samfunnet kan virke overraskende for noen av innvandrerkvinnene.

Foto: Eva Beate Strømsted / NRK

– For me, man and woman is equal and both hage the same "rettigheter".

Glen Isabel Valdivia Soto, som vi møter på Stella Røde Kors kompetansesenter for kvinner i Tønsberg, har vært i Norge i fem år og kommer fra Peru.

Hun velger å bruke både engelsk og norsk for å kommunisere med andre.

– Det er veldig mange som sliter med språk og det er derfor vi er her, sier veileder på senteret, Tiril Andrea Dyrhaug Sørensen.

Også Kumari Sandaya fra Sri Lanka, som har vært i Norge i 15 år, mener at språket er den største barrieren.

Uten nok språkkunnskaper, er det vanskelig å få seg jobb og det hemmer likestillingen, mener hun.

– Det er vanskelig for oss om vi snakker rart, for eksempel hvis vi vil ha en jobb, sier Sandaya.

Sørensen mener at kvinner med innvandrerbakgrunn må få bedre språklig utdanning for å få like muligheter som alle andre i landet.

– De kan ikke prate med de i dagligvaren og de kan i hvert fall ikke få seg en jobb. Det et kjempestort problem. Det er derfor de kommer hit så vi kan lære dem språket sånn at de kan gå på kurs og komme seg ut i arbeidslivet, sier hun.

– Viktig kvinnekamp

Fakhra Salimi

NORSKE KVINNER: – Ja, vi har innvandret eller våre forfedre har innvandret, men vi er norske kvinner. Vi skal kjempe om mangfoldet, sier Fakhra Salimi.

Foto: NRK

Fakhra Salimi sier at til tross for at språket og den språklige utdanningen er et reelt problem, så er det også andre forhold som må tas i betraktning for å kunne forbedre innvandrerkvinners muligheter i samfunnet.

– Jeg føler at problemstillingen om manglende språkkunnskap dekker over alle andre forhold. Man fokuserer på språk altfor mye, som om dette er det eneste problemet, sier Salimi.

Hun påpeker at mange innvandrerkvinner som kan språket likevel ikke får seg jobb.

– Minoritetskvinners kamp er derfor ikke bare en kjønnskamp mellom kvinner og menn. Men også en kamp om etnisk diskriminering, religionsfrihet og for alle kvinners rettigheter.

Samtidig er det også viktig å feire dagen. Det skal i hvert fall Glen Isabel Valdivia Soto og Kumari Sandaya gjøre.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark