Hopp til innhold

– Hunder skal ikke puste som et godstog

Stadig flere hunder får arvelige sykdommer. Nå ber Dyrebeskyttelsen Norge om en forskrift til dyrevelferdsloven for å få bukt med uetisk avl.

Mops

KORT SNUTE: Mops og andre hunder som er avlet fram med korte snuter, kan slite med å puste. Men dette gjelder ikke alle.

Foto: Dyrebeskyttelsen

– Ingen er blitt dømt for å avle dyr som har problemer med å puste, sier Åshild Roaldset daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge.

Hun har sendt bekymringsmeldinger til Mattilsynet på 18 individer som sliter med å puste fordi de er avlet med riktig utseende, fremfor sunne hunder med god helse.

– Det er over 700 arvelige sykdommer hos hund og antallet stiger, sier Roaldset.

Ikke plass til tenner

Veterinær Eric Henrichsen ved Horten dyreklinikk behandler stadig hunder som lider på grunn av måten vi avler på.

Eric Henrichsen

FIDO: Veterinær Eric Henrichsen undersøker en hund.

Foto: Julie Refseth / NRK

– Noen hunder med kort nese lever i en konstant kamp om å få puste. De skal ikke puste som et godstog, sier han.

Samtidig har en liten hund med kort nese like mange tenner som en stor hund med lang nese.

– Alle disse tennene skal få plass i den korte snuta. Derfor ser vi ofte tenner som er trykket sammen og stikker hull på ganen. Da blir det fort infeksjoner, sier Henrichsen.

Fra bloggen "Science and Dogs"

Bildet over er fra bloggen 'Science and Dogs', hvor ulike hunderaser av i dag sammenlignes med hvordan de så ut for cirka 100 år siden. Fra toppen: Engelsk bulldog, Bull Terrier og Boxer.

For lite genmangfold

I 1997 konkluderte Rådet for dyreetikk at et norsk avlsforbud er nødvendig dersom man ikke klarer å redusere avl av dyr med lidelser.

– Flere av plagene er relatert til hundens ekstreme utseende, men de fleste er en følge av mange år med innavl, forklarer Roaldset.

Åshild Roaldset, Dyrebeskyttelsen

VETERINÆR: Åshild Roaldset er opptatt av dyrevelferd.

Foto: Svein Ommundsen

Hun mener avlen må baseres på vitenskap og at rasehygiene må vike til fordel for dyrets lovfestede egenverdi og dyrets velferd. Hos noen raser må man krysses inn i en frisk rase for å øke genetisk variasjon og sikre rask bedring av rasens sykdomsproblemer.

– For lite genmangfold fører til sykdom, sier hun.

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker nå en forskrift som regulerer avl av hund, katt og kanin med hjemmel i dyrevelferdsloven §25.

– Da kan både oppdrettere, avlsorganisasjoner, raseklubber og Mattilsynet få et verktøy til å vurdere om avlen er innenfor lovverket eller ikke, sier Roaldset.

Betenkelig

Det var Norsk Kennel Klub (NKK) som fikk besøk av Dyrebeskyttelsen Norge under et av sine arrangementer i fjor.

De skriver på sine nettsider at det er betenkelig at Dyrebeskyttelsen Norge sender representanter til offisielle arrangementer for aktivt å finne hundeeiere eller oppdrettere de kan melde inn til Mattilsynet.

– Oppdretterne innenfor NKK-systemet har en rekke regler og retningslinjer de må forholde seg til, og oppdretterne risikerer ulike sanksjoner hvis de bryter reglene, sier assisterende direktør Marianne Ono Njøten i NKK.

Njøten ønsker seg en obligatorisk ID-merking av alle hunder, slik at de registreres.

– En sikker individ-identifikasjon er en forutsetning i forbindelse med god avl.

Njøten forteller at alle hunder som er registrert i NKK er ID-merket.

– Den øvrige populasjonen er det ingen som har noe særlig kontroll på. Dette er en utfordring som bør løses. Tall fra Danmark viser dessverre at opp mot 90 prosent av avlen foregår utenfor kennelklubbenes oppfølging.

NKK mener også at krav til obligatorisk oppdretterkurs blant alle oppdrettere, kunne vært svært nyttig.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark