Analytikerne i Zimbabwe tror at Mugabe kan komme til å bruke sanksjonene som et politisk våpen, og framstille seg selv overfor velgerne som et offer for vestlig mobbing.
President Robert Mugabe.
EU slo et forbud mot å gi visa til Mugabe og 19 av hans nærmeste medarbeidere i bordet mandag, frøs alle deres eiendeler og bankkonti i Europa og trakk ut sine 30 valgobservatører sendt for å overvåke presidentvalget 9. og 10. mars. To dager før kastet zimbabwiske myndigheter lederen for EUs observatørkorps ut av landet.
Sanksjonene vil ramme noen av Mugabes medarbeidere som har samlet seg verdier i Vesten. Men EU har lenge truet med slike sanksjoner, og USA har allerede innført dem, så de som har hatt muligheten, har for lengst flyttet penger og gods andre steder.
Mugabe selv sier han ikke har ett øre i utlandet. Men både USA og EU sier at han har en del utenlandske investeringer, som de nå forsøker å lokalisere.
Zimbabwe går østover
Sanksjonene hadde rammet langt sterkere hvis de var blitt innført f.eks. for to år siden.
- Det har vært ganske klart de siste årene at Zimbabwes politiske topper og offentlige sjefer har rettet blikket østover heller enn mot vest. Jeg tror at noen av dem har overført sine eiendeler til land som Malaysia og Singapore, sier Brian Raftopoulos ved Zimbabwes institutt for utviklingsstudier, til nyhetsbyrået Reuters.
Mugabe selv har mistet lysten på å reise til Europa etter at han ble konfrontert med homo-politiker og -aktivist Peter Tatchell i Londons gater i 1999. Tatchell forsøkte å gjennomføre en såkalt borger-arrestasjon av Mugabe for brudd på menneskerettighetene som Mugabe skulle ha begått. Mugabe ble nærmeste hysterisk rasende, og skjelte ut den britiske regjeringen etter noter.
Ifølge Raftopoulos blir den synlige effekten av sanksjonene at noen Zimbabwe-medarbeidere blir tvunget til å ta sine barn ut av europeiske skoler. Men den alvorligste effekten for Mugabe er at de kommer så nær opptil presidentvalget.
- Det er et hardt slag rent psykologisk, fordi det så tydelig viser hvor isolert han er internasjonalt, sier analytikeren. - EU-vedtaket setter verdens søkelys på Mugabes politiske program, og kan skape splittelse og krangel innad i hans politiske parti ZANU-PF.
Regjeringen i Zimbabwe har karakterisert EU-sanksjonene som "organisert økonomisk terrorisme" som har som mål å styrte regjeringen i en selvstendig stat. Landets informasjonsminister - oftere kalt propagandaminister - Jonathan Moyo - sier at regjeringen vil overleve sanksjonene på samme måte som Irak, Libya og Cuba har klart seg under vestlige sanksjoner.
Skam eller ære
For Mugabe og hans valgkampanje kan sanksjonene bidra til å forsterke hans argumenter om at Vesten forfølger ham på grunn av hans langvarige kamp for afrikansk politisk uavhengighet.
- Mugabe vil bære EUs sanksjoner som en hedersbevisning, et tegn på at han har kjempet en god kamp, sier Emmanuel Magade, som foreleser i juss ved universitetet i Zimbabwe.
Mugabe, som blir 78 år torsdag, møter i valget i mars den største utfordringen i sin 22 år lange karriere som statsoverhode i Zimbabwe.
- For Mugabe gjelder regelen at jo mer Vesten angriper ham, jo sterkere står hans egne argumenter om at det er hans bakgrunn som afrikansk frihetskjemper og lange kamp for afrikansk uavhengighet av den såkalte Første verden, som gjør at Europa vil bli kvitt ham. På noen måter virker dette i hans favør, sier Magade.
Valgkampanjen til Mugabe er bygget over slagordet "Zimbabwe vil aldri mer bli koloni". Han beskylder den tidligere kolonimakten Storbritannia for å forsøke å styrte ham fordi han vil ta jorda fra hvite farmere og gi til fattige svarte.
Men hans kritikere sier at Mugabe har ruinert en av Afrikas mest lovende økonomier. At han nedverdiger seg ved å ty til slitte slagord. At han i stedet for å diskutere, gir motstanderne latterlige økenavn. Og at alt dette skjer fordi han ikke har klart å framskaffe en plan for å få Zimbabwe ut av den hengemyra han selv har ført det i.
