Zelenskyjs grønne skjorter

Det kunne ligne til forveksling en stadionkonsert. Med to storskjermer slik at også de lengst bak ville få følelsen av å være tett på.

Så kom han tuslende. Hånd i hånd med kona Olena. Det var nesten så han ikke skilte seg utseendemessig fra soldatene og vaktene som bestemt holdt folk på armlengdes avstand. Den eneste forskjellen var at de færreste ville dratt på seg en svart hettegenser i julivarmen i Vilnius.

Men der var han altså. I nevnte genser og grønne militærbukser. Og brune sko. Ikke pene og nypolerte.

Marsjstøvler.

Volodymyr Zelenskyj

Lukiškės-plassen i sentrum av Vilnius var fylt til randen. Alle ville se Nato-toppmøtets store stjerne.

Og midt oppi det hele sto jeg og var mest bekymret for hvordan jeg skulle ta meg herfra til presidentpalasset i tid før Dagsrevyen.

Vi har alle vårt, som det heter ...

Kritiserte Nato-landene

Da Nato-landene på møtets første dag ikke nådde en enighet om en tidsangivelse for når Ukraina kan bli Nato-medlem, omtalte Zelenskyj det som «absurd» på Twitter.

Han var sjeldent krass og gikk langt i å antyde at landenes avgjørelse, eller snarere mangel på sådan, kun tjente Russlands sak og ga Russland «motivasjon til å fortsette sin terrorisme».

Twittermeldingen vakte så stor harme, spesielt i USA, at det ifølge amerikanske medier var flere i president Joe Bidens nære krets som tok til orde for å trekke tilbake Ukrainas Nato-invitasjon.

Men Volodymyr Zelenskyj gikk frem på scenen. Mens resten av Natos ledere satt trygt i pansrede biler eller på strengt bevoktede hoteller, sto han der – foran titusenvis av mennesker. Superstjernen på Nato-toppmøtet.

«Slava Ukrajini!» – Ære til Ukraina, sa han fra scenen og det føltes som om hele Vilnius. Kanskje hele Litauen svarte «Herojam slava» – Ære til heltene.

Der og da var det ingen tvil om hvem som var den mest populære politikeren i Vilnius denne sommerdagen.

Alt er gjennomtenkt

De militærgrønne skjortene eller hettegenserne har på mange måter blitt Zelenskyjs varemerke. Hver gang man ser presidenten blir man påminnet at landet han leder er i krig.

Mannen er en kommunikator av ypperste klasse. En mann som har vist hvordan man bruker sosiale medier og nye kanaler.

Han snakker til sitt folk. Men en hel verden følger med. Hans bakgrunn som skuespiller og komiker gjør at han vet hvordan dramaturgi bygges opp. Han er bevisst sin måte å stå på, gå på og snakke på.

Og ikke minst: Hvordan han er kledd.

Ingenting er tilfeldig.

Noe som skulle bli veldig tydelig denne sommerkvelden.

Støtten til Ukraina har nærmest vært betingelsesløs fra de baltiske landenes side. Så nøyde ikke Litauens president Gitanas Nausėda som sto ved siden av Zelenskyj på scenen’, seg med et håndtrykk.

De to presidentene omfavnet hverandre foran folkehavet.

Øyeblikket er spesielt. Nesten familiært.

Som to brødre eller far og sønn. Nausėda vet at det Zelenskyj ønsket seg aller mest også splittet alliansen. Det hjalp ikke at mange av de Øst-Europeiske og baltiske landene sa ja til ukrainsk Nato-medlemskap.

Eller i det minste ga en tidsfrist.

Dypest sett visste alle at det var umulig. Så lenge det er krig i Ukraina kan konsekvensen bli storkrig i Europa. Landene med størst militærmakt ville også båret den største militære byrden.

Det ga seg selv. De måtte si nei. Men det er en slags trøst i den klemmen også. En beroligelse.

Tok av genseren

Det er kanskje lett å tenke at vi som dekker et Nato-toppmøte tusler rundt i

korridorene på konferansesenteret. Slår av en liten prat med statsledere, sier «takk for sist» til Zelenskyj (vi var tross alt i samme rom i Helsinki i mai). Eller deler en is med Joe Biden (han elsker is, til førstedame Jills store frustrasjon).

Selvsagt blir det tid til en liten prat med generalsekretæren, før vi går på skjermen og analyserer innholdet i samtalene.

Men møtet for oss er vel så mye logistikk. Alle, selv de største stjernene fra de amerikanske TV-kanalene må på den samme slitne, overfylte shuttlebussen til mediesentret.

Byen er organisert for å transportere kortesjer. Ikke alle oss andre.

Og akkurat derfor, mens resten av Vilnius så bergtatt på den lille, store mannen fra Ukraina, innså jeg at jeg måtte begynne turen til presidentpalasset, hvor alle statslederne skulle samles til middag samme kveld.

Jeg valgte sykkel. Det er omtrent to og en halv kilometer fra Lukiškės-plassen, hvor Zelenskyj talte til presidentpalasset. Vanligvis. Omveien ble lang for å unngå folkemassen og veisperringene.

Dagsrevyen fikk sin rapport, nesten rett utenfor presidentpalasset. Dit kom også Zelenskyj. I bilen hadde han lagt fra seg den svarte hettegenseren.

I grønn skjorte og grønn militærbukse sto han sammen med de andre statslederne, som hadde trukket i festantrekket og ble fotografert pent oppstilt.

Ofte humoristisk omtalt som et «familiefoto».

Blikket i kamera

Etter fotoseansen snudde de andre ryggen til. Antagelig for å gå ned fra podiet. Zelenskyj ble stående igjen. Det kunne virke som om han sto alene.

Det gikk nok bare noen sekunder. Men han stirret inn i en kameralinse. Blikket var intenst. Innbitt eller irritert. Eller begge deler. Mannen, som ikke overlater noe av sin kommunikasjon til tilfeldighetene, hadde et budskap.

Det verken var eller er det noen tvil om.

Om det var samtaler under middagen som bedret humøret, eller klemmen fra den litauiske presidenten. Eller høyst sannsynligvis, noe helt annet, skal være usagt. Men dagen etter var tonen mild.

Fra å kalle Nato-toppmøtet for «absurd» hyllet Zelenskyj avgjørelsene. Han forsto, sa han, at Ukraina ikke kan bli medlem mens krigen raser i hjemlandet. Nato-alliansen som før toppmøtet kunne se ut som en allianse som viste tegn på tretthet og splittelse var enige. Og Zelenskyj var fornøyd, tross alt.

Hilsen fra nattoget

Fra nattogvognen på vei hjem la han ut en video. I over åtte minutter henvendte han seg til hvert enkelt deltagerland på toppmøtet. Han takket for støtten.

Selv om Ukraina ikke får Nato-medlemskapet han drømte om ennå. Ingen tidshorisont heller, så fikk de en historisk sterk lovnad om støtte.

Et nytt Ukraina-Nato-råd, langsiktige sikkerhetsløfter og en «fast-track» inn i alliansen når medlemslandene blir enige om at tiden er inne.

På bildet fra presidentpalasset lignet han med skjegg i den militærgrønne skjorten og buksen mer på en sikkerhetsvakt enn en statsleder.

Eller kanskje er det han som ligner mest på en statsleder av dem alle sammen. Ekte ledere går ikke i dress. De går i militærgrønne skjorter.

Det er i hvert fall det Zelenskyj har fått oss til å tenke.